Kirurgi, den delen av medisinen hvor legen foretar operasjoner for å oppnå eller fremskynde helbredelse. Se også operasjon.

Man skjelner mellom kirurgi på bevegelsesapparatet (ortopedi), kirurgi på blæren og urinveiene (urologi), plastikkirurgi, kjevekirurgi, kirurgi for brystkassen og brysthulen (thoraxkirurgi), hjerte- og karkirurgi, kirurgi for hjernen og ryggmargen (nevrokirurgi), barnekirurgi, kirurgi for mage og tarm (gastrokirurgi), øyekirurgi, øre-, nese- og halskirurgi og kirurgi for de kvinnelige kjønnsorganer (gynekologi).

For å bli godkjent spesialist i kirurgi (generell kirurgi) må legen ha minst seks års videreutdannelse etter autorisasjon. Deretter kommer eventuell grenspesialisering.

Alle norske sykehus har kirurgiske avdelinger. Ved noen sykehus utføres bare planlagte (elektive) operasjoner. Kirurgi utføres også ved private klinikker. Det planlegges nedleggelse eller sammenslåing av små sykehus i flere fylker. Dette kan føre til at noen sykehus i fremtiden ikke vil ha kirurgiske avdelinger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.