Nålholder iStock. Gjengitt med tillatelse

kirurgi

Kirurgi, den delen av medisinen hvor legen foretar operasjoner for å oppnå eller fremskynde helbredelse. Se også operasjon.

Faktaboks

Uttale
kirurgˈi
Etymologi
av kir- og gresk ergon, ‘arbeid’

Disipliner

Man skjelner mellom kirurgi på bevegelsesapparatet (ortopedi), kirurgi på blæren og urinveiene (urologi), plastikkirurgi, kjevekirurgi, kirurgi for brystkassen og brysthulen (thoraxkirurgi), hjerte- og karkirurgi, kirurgi for hjernen og ryggmargen (nevrokirurgi), barnekirurgi, kirurgi for mage og tarm (gastrokirurgi), øyekirurgi, øre-, nese- og halskirurgi og kirurgi for de kvinnelige kjønnsorganer (gynekologi).

Godkjenning

For å bli godkjent spesialist i kirurgi (generell kirurgi) må legen ha minst seks års videreutdannelse etter autorisasjon. Deretter kommer eventuell grenspesialisering.

Kirurgiske avdelinger

Alle norske sykehus har kirurgiske avdelinger. Ved noen sykehus utføres bare planlagte (elektive) operasjoner. Kirurgi utføres også ved private klinikker. Det planlegges nedleggelse eller sammenslåing av små sykehus i flere fylker. Dette kan føre til at noen sykehus i fremtiden ikke vil ha kirurgiske avdelinger.

Historikk

Kirurgien lå på et relativt høyt nivå i enkelte oldtidssamfunn, blant annet i Egypt, men utviklet seg til å bli et håndverk for barberere (bartskjærere) og bademestere. Fra 1600-tallet gikk utviklingen av kirurgien raskere. På midten av 1800-tallet ble bedøvelse med eter (nafta) og kloroform innført, og i slutten av 1860-årene begynte J. Listers antiseptiske sårbehandling, så infeksjon av sår og sårfeber kunne reduseres. Disse to reformene var av epokegjørende betydning for kirurgien, som siden har utviklet seg med rivende fart.

Etter hvert er stadig flere sykdommer dratt inn under kirurgiens område. Smertefrihet, utelukkelse av sårinfeksjon og transplantasjoner karakteriserer nåtidens operative kirurgi. Metoden til å unngå sårinfeksjon under operasjon har fra den opprinnelige antiseptiske forandret seg til den aseptiske, det vil si at alt som kommer i berøring med såret, som instrumenter, hender, operasjonsfelt, forbindingsstoffer og så videre, blir gjort sterilt (bakteriefritt).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg