kragebeinet

Kragebeinet er en S-formet knokkel som danner forbindelsen mellom brystbeinet og skulderbladene og dermed overfører kreftene fra armen og til brystkassen. Dette stiller store krav til leddkonstruksjonen, og leddet mot brystbeinet (sternoklavikularleddet) er derfor forsynt med en leddskive av brusk. Leddet selv er et modifisert sadelledd. Leddet mot skulderbladet (akromioklavikularleddet) er nærmest et plant ledd.

På undersiden er kragebeinet forbundet med det øverste ribbeinet ved et ligament (ligamentum costoclaviculare), slik at kragenenet roterer fremover når skulderen heves. Kragebeina, som lett kan føles under huden, har en konveks krumning mot brystbeinet og en konkav krumning ut mot skulderen.

Kragebeinet har et høyt innhold av kollagene fibre og er derfor relativt sterkt. Til tross for dette er konstruksjonen spinkel og kravebeinet kan brekke, noe det er spesielt utsatt for ved ytre skader. En kragebeinsfraktur vil ofte føre til at skulderen henger ned og fremover på den skadede siden, og behandlingen konsenterer seg derfor om reponering og stabilisering av bruddstedet. Det er vanlig at det under tilhelingsprosessen oppstår en synlig «klump» (kallus) under huden, som et normalt tegn på nydannet vev rundt bruddstetet, spesielt hos barn og unge.

Knokkelen utvikler seg dels ved direkte, dels ved indirekte forbeining. Den er den første knokkelen i kroppen som forbeiner, og er samtidig den siste som blir ferdig utviklet (ofte først i 25–30-årsalderen).

Kragebeinet mangler hos en rekke pattedyr, blant annet hovdyr og hvaler.