mandlene

Svelg. Lengdesnitt gjennom svelget (pharynx) som viser organene omkring svelgåpningen (isthmus faucium).

Svelg. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Mandlene er en ansamling av lymfatisk vev rundt hele svelgområdet, kledd med munnslimhinne. Man skiller mellom ganemandlene, svelgmandelen, tonsilla tubaria og tungetonsillen.

Faktaboks

Uttale
tonsˈill
Etymologi
av latin tonsilla, ‘(hals)mandel’
Også kjent som
halsmandel
mandel
tonsilla
tonsillae

Beliggenhet

Ganemandlene (tonsillae palatinae; poulærbetegnelsen skyldes størrelseslikheten med en mandel) er de største. Det er en ganemandel på hver side av svelgåpningen i en nisje mellom ganebuene. Svelgmandelen (tonsilla pharyngea) er øverst i svelget mellom de to åpningene av øretubene. En mindre tonsillansamling finnes også langs kanten av øretubenes åpning (tonsilla tubaria). Tungetonsillen (tonsilla lingualis) består av ansamlinger av lymfatisk vev bak på tungeroten.

Funksjon

Tonsillene danner et forsvar mot mikroorganismer, som kan trenge inn gjennom munnen og nesen, både for luftveiene og for fordøyelseskanalen.

Sykdom

Tonsillene har fordypninger i overflaten (krypter) hvor det kan oppstå infeksjoner. Når tonsillene infiseres, hovner de opp og gir svelgesmerter. En infeksjon i svelgtonsillen (se adenoide vegetasjoner) kan forårsake at luftpassasjen gjennom bakre nesehule vanskeliggjøres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg