Mareritt, drømmeopplevelser fulle av angst eller frykt. Drømmeinnholdet blir som regel husket i detalj og omfatter vanligvis trusler mot liv, trygghet og selvfølelse. Drømmebildene kan være sannsynlige og troverdige eller ha mer surrealistisk eller grotesk karakter. Samme eller lignende tema kommer ofte igjen i marerittene, spesielt hvis de er forårsaket av traumatiske opplevelser.

Anslagsvis 10–50 % av barn i alderen 3–5 år har så markerte mareritt at det bekymrer foreldre og foresatte. De fleste vokser dette av seg uten spesiell behandling. Hos noen kan problemet fortsette inn i voksen alder. Omkring 50 % av voksne vil av og til kunne oppleve mareritt. Etter alvorlige ulykker vil 5–10 % de første ukene oppleve forbigående mareritt som gjenspeiler hendelsen. Hos de fleste blir innholdet i marerittene over tid mindre skremmende, for så å bli borte.

Sporadiske mareritt kan forekomme i forbindelse med skader og sykdommer både hos barn (febermareritt) og voksne. Disse marerittene vil ofte opptre under REM-søvn, oftest under andre halvdel av natten. Mareritt som ledd i posttraumatisk stresslidelse kan også forekomme i andre søvnfaser (non-REM-søvn, spesielt fase 2). Vedvarende og hyppige mareritt kan være uttrykk for en psykisk lidelse eller en legemlig sykdom. Legemidler som for eksempel betablokkere så vel som rusmidler kan også hos noen føre til mareritt som en bivirkning. Etter langvarig bruk av beroligende medikamenter eller sovemedisin av benzodiazepin-typen vil mange oppleve forbigående mareritt når de forsøker å slutte å bruke medikamentene. Mareritt opptrer også ved narkolepsi.

Under et typisk mareritt er det markerte forandringer i kroppens autonome funksjoner (for eksempel hjertebank, svetting, rask pust). Til forskjell fra nattskrekk (søvnterror) vil en person som har mareritt, ikke skrike eller være urolig. Vekkes vedkommende, blir han raskt klar og orientert.

Ved mareritt som er så alvorlige og hyppige at de krever behandling, vil denne først rettes mot den bakenforliggende årsaken, for eksempel den psykiske lidelsen. Det finnes dessuten spesielle ikke-medikamentelle behandlingsmetoder som har vist seg effektive for å redusere mareritt (tilbakespillingsteknikker, øyebevegelsesteknikker).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.