sovemidler

Fra ca. 1900 til ca. 1960 var de viktigste sovemidlene barbiturater. Etter at benzodiazepiner ble introdusert i 1950-årene, overtok disse gradvis markedet. Etter 1990 er det kommet enkelte nye midler som kjemisk ikke er benzodiazepiner, men som har en benzodiazepinlignende virkning. Benzodiazepiner og de nyere midlene gir en mer naturlig søvn enn barbituratene, og intoksikasjoner (overdoser) av dem er langt mindre farlige.

Søvnproblemer kan arte seg forskjellig, som innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger om natten eller for tidlig oppvåkning om morgenen. For at stoffer med dempende virkning på sentralnervesystemet skal egne seg som innsovningsmidler, må de virke forholdsvis hurtig, og virkningen må ikke vare for lenge. Det er derfor stoffer med hurtig og kortvarig innsettende virkning som klassifiseres som hypnotika.

Av benzodiazepinene er det bare nitrazepam og flunitrazepam som er registrert som sovemidler i Norge. I tillegg finnes det to nyere midler som ikke er benzodiazepiner (zopiklon og zolpidem). Disse gir alle rask innsovning, men de forhindrer ikke tidlig oppvåkning. Benzodiazepiner som klassifiseres som sedativa, f.eks. diazepam og oxazepam, har virkninger som varer lenger. De hjelper mot søvnvansker, men de gir ofte tretthet og «hang-over» om morgenen. Virkningsmekanismen for benzodiazepiner og nyere sovemidler er nært knyttet til virkningen av GABA, som er den viktigste hemmende nevrotransmitteren i sentralnervesystemet.

Brukt på riktig måte og i anbefalte doser er disse sovemidlene lite toksiske og gir få bivirkninger. Hos noen få individer gir de imidlertid såkalt «paradokse» virkninger, som f.eks. uro og oppspilthet. Forvirringstilstander ved oppvåkning er også en form for unormal reaksjon knyttet til sovemidler som har kortvarig virkning og som gir brå oppvåkning. Sovemidler forsterker virkningen av andre stoffer som hemmer nervesystemet, spesielt alkohol og opiater, og sovemidler misbrukes derfor sammen med andre rusmidler. Spesielt er flunitrazepam ettertraktet blant misbrukere.

I likhet med andre stoffer som virker dempende på sentralnervesystemet, kan sovemidler øke reaksjonstiden og nedsette fysiske og psykiske ferdigheter. Innprenting og hukommelse reduseres også. Brukt over lang tid og i økende doser gir sovemidler toleranseutvikling og fysisk avhengighet. Med toleranse menes at man må øke dosene for å få like god effekt som før; med fysisk avhengighet menes at det oppstår abstinens når man brått slutter å ta medikamentene. Angst, uro og søvnløshet er vanlige abstinenssymptomer. Ved stort overforbruk kan det også oppstå epilepsilignende kramper. Langsom nedtrapping av dosen, gjerne over flere uker, er ofte nødvendig. En hovedregel er at sovemidler bare skal brukes i korte perioder, helst ikke hver kveld, og ikke over 14 dager sammenhengende Det viktigste kjennetegnet på at sovemidler brukes forsvarlig, er at effekten opprettholdes over tid uten at dosen trenger å økes.

Alle de nevnte sovemidlene er B-preparater, dvs. resepten er gyldig bare for en gangs ekspedering og oppbevares av apoteket for kontroll, jfr. resept.

Det finnes mange andre legemidler som kan brukes ved søvnvansker, bl.a. enkelte antihistaminer. Enkelte antidepressiva brukes også. Disse midlene har imidlertid også andre virkninger. Antipsykotika (nevroleptika) kan ha kraftig hypnotisk virkning, men hos ikke-psykotiske individer gir de bivirkninger som er svært sjenerende.