middelhavskosthold

Middelhavskostpyramide (Mediterranean Diet Pyramid) av foreningen Mediterranean Diet Foundation.

Artikkelstart

Middelhavskosthold er kosthold basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer, hovedsakelig bladgrønnsaker, rotfrukter, friske frukter og bær, friske urter og nøtter. Det serveres mindre porsjoner av kjøtt, fisk, egg og ost til måltidene. Kaldpresset olje fra oliven er den viktigste fettkilden, noe som gjør kostholdet rikt på enumettet fett og lavt på mettet fett. Alkoholinntaket er moderat. Brød eller pasta serveres til måltidene. Energiinntaket samsvarer med energiforbruket og saltinntaket er lavt. Kostholdsmønsteret samsvarer i stor grad med dagens offisielle kostholdsråd i Norge og andre vestlige land.

Middelhavskostholdet er oppført på organisasjonen UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv, hvor det er definert som «et sett med evner, kunnskap, ritualer, symboler og tradisjoner, fra jord til bord». Ettersom middelhavsområdet omfatter en rekke land i både Europa, Afrika og Asia, finnes det derimot en del geografisk variasjon, som gjør det vanskelig å gi én definisjon. I moderne tid har uttrykket vært mest inspirert av kostholdet på Kreta etter annen verdenskrig, da de første vitenskapelige undersøkelsene ble gjort. Senere epidemiologiske kostholdsundersøkelser indikerte at nettopp kostholdet kunne forklare mye av den lave dødeligheten av iskemisk hjertesykdom i middelhavsland sammenlignet med vestlige land.

Utover 1990-tallet utviklet internasjonale forskere ulike verktøy for å måle etterlevelse av middelhavskostholdet i befolkninger. Med disse gir som regel høyere inntak av grønnsaker, frukt og nøtter, kornprodukter, fisk, belgvekster og olivenolje, samt et lavt inntak av kjøtt og meieriprodukter, høyere skår. Stiftelsen The Mediterranean Diet Foundation lanserte en middelhavskostpyramide i 2010 (se illustrasjon), som blant annet gir anvisninger om mengde og hyppighet. Denne viser at et middelhavskosthold blant annet består av frukt, grønnsaker, olivenolje og kornprodukter til hvert måltid, to porsjoner meieriprodukter daglig, fisk og sjømat minst to ganger i uken, men mindre enn to porsjoner rødt kjøtt i uken.

Et slikt kosthold er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdom, og er følgelig anbefalt i Helsedirektoratets kliniske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom og diabetes.

Den franske Lyon Diet Heart Study inkluderte pasienter med hjertesykdom, som i intervensjonsgruppen fikk råd om å følge et middelhavslignende kosthold mens kontrollgruppen fulgte generelle kostråd. Risikoen for nye hjerteinfarkt eller for å dø av hjertesykdom var 65 prosent lavere etter fire år i middelhavskostgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Middelhavskostholdet i denne studien hadde imidlertid mindre fett enn klassisk middelhavskosthold, og fettkilden var i hovedsak margarin basert på rapsolje, ikke olivenolje.

En større studie fra Spania (PREDIMED) inkluderte personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom som enten skulle følge et middelhavskosthold eller et mer generelt, magert kosthold. Deltakerne som fulgte middelhavskostholdet fikk i tillegg utdelt enten daglige porsjoner extra virgin (kaldpresset) olivenolje eller nøtter. Av andre enkeltmatvarer økte særlig inntaket av belgvekster, fisk og sjømat. Sammenlignet med kontrollgruppen, var risikoen for nye tilfeller eller død av hjerte- og karsykdom i løpet av fem år redusert med rundt 30 prosent i begge middelhavskostgruppene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg