Iskemisk hjertesykdom er en tilstand med utilstrekkelig blodgjennomstrømming i et område av hjertemuskelen som følge av forandringer i hjertets egne blodårer, koronararteriene. De vanligste formene for iskemisk hjertesykdom er hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt.
av iskemi
myokardiskemi, aterosklerotisk hjertesykdom
Åreforkalkning (aterosklerose) i blodårene rundt hjertet (koronararteriene) begynner tidlig og kan påvises hos de fleste fra omkring 20-årsalderen. Symptomer på iskemi opptrer imidlertid sjelden før 40-årsalderen uten ved helt spesielle arvelige tilstander som familiær hyperkolesterolemi.
Aterosklerose utvikler seg raskere hos menn enn hos kvinner inntil 60-årsalderen. Etter denne alderen er det ingen vesentlig forskjell på graden av aterosklerose hos de to kjønnene. Dødeligheten som følge av iskemisk hjertesykdom holder seg imidlertid lavere hos kvinner inntil 70-årsalderen, og dette er en vesentlig årsak til kvinners høyere gjennomsnittlige levealder. Antakelig virker det kvinnelige kjønnshormonet østrogen hemmende på aterosklerosen, men noe endelig bevis for dette har man ikke klart å komme frem til.
Aterosklerose i koronararteriene fører til forsnevring, stenose, av arteriene. Fordi hver koronararterie forsyner et bestemt område av hjertemuskelen (myokardiet), vil en stenose føre til at et avgrenset område av hjertemuskelen får for liten blodforsyning, såkalt myokardiskemi. I en del tilfeller utvikles iskemi bare når det stilles spesielle krav til hjertet, for eksempel under anstrengelser. Dette kan påvises ved arbeids-EKG, psykisk belastning eller kulde, og den ledsages da av et karakteristisk symptomkompleks som kalles hjertekrampe (angina pectoris). Ved stadige episoder med iskemi kan nye blodårer (kollateraler) og forbindelser til andre arteriegreiner (anastomoser) utvikles. Dette kan bidra til å motvirke varig skade av hjertemuskelen. Fysisk aktivitet stimulerer en slik utvikling.
De ujevne arterieveggene og brist i overflaten av arterienes innsider (endotelet) fremmer dannelsen av blodpropper (tromber og embolier). Blodproppene kan føre til en plutselig tillukking av arterien. Dermed avbrytes blodforsyningen til et område av hjertemuskelen helt, og det oppstår et hjerteinfarkt, som vil si et vevsparti hvor cellene er døde på grunn av oksygenmangel.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.