Multiorgansvikt, svikt eller delvis svikt i funksjonen av mer enn to organer. Pasienter med multiorgansvikt finner man på intensivavdelinger og postoperative avdelinger på sykehus.

Årsakene kan være mange, men svikten har alltid sin årsak i en bakenforliggende diagnose eller tilstand. Viktige årsaker er: Sepsis, alvorlig fysiske skader av flere organer, sjokk uansett utløsende årsak, pankreatitt og generell iskemi for eksempel etter drukning og ved hjertestans.

Lunger og nyrer er de organer som oftest svikter, men alle organer kan påvirkes, og multiorgansvikten kan f.eks. omfatte funksjonssvikt og skader av leveren, tarmen, hjertet, koagulasjonssystemet, beinmargen, hjernen, binyrene, perifere nerver og muskulaturen.

Diagnosen stilles ved å sammenstille klinisk funn og laboratorieprøver. For å bedømme graden av multiorgansvikt har man ulike skåringssystemer. Slike skåringssystemer er nyttig for å få et mål for alvorligheten i sykdomsbildet, og skåren er erfaringsmessig korrelert til mortalitetsrisikoen, jo høyere skår, desto dårligere er prognosen.

Behandling av den bakenforliggende tilstand (f.eks. sepsis) er svært viktig. Videre prøver man å optimalisere de vitale funksjoner for å hindre forverring av organsvikten, og å gi symptomatisk hjelp til organer som viser mangelfull funksjon, f.eks. respiratorbehandling ved lungesvikt, og dialyse når nyrene svikter. Ellers gjelder vanlig intensivbehandling, inklusive overvåkning av hele pasienten og essensielle organers funksjon.

Mortaliteten er betydelig og øker med antall organer som viser tegn til svikt. Hvilke organer som svikter, har stor betydning for utfallet. Det er også viktig hva som er den bakenforliggende sykdom/tilstand. Sepsis med multiorgansvikt har f.eks. høyere mortalitet enn alvorlig traume med multiorgansvikt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.