intensivmedisin

Intensivmedisin, del av medisinen hvor hovedvekten ligger på behandling av pasienter med akutt og livstruende svikt i ett eller flere av organismens organsystemer, f.eks. lungesvikt, hjertesvikt, leversvikt, svikt i immun- eller koagulasjonssystemet, og på behandling som tar sikte på å hindre at organsvikt som allerede er oppstått, gir sekundær skade av andre organer. I tillegg overvåkes ofte pasienter med sykdommer eller skader hvor risiko for utvikling av slik organsvikt er stor, som intensivpasienter.

De vanligste årsakene til at det oppstår behov for intensivmedisinsk behandling eller overvåking hos voksne og større barn er: a) større skader (f.eks. trafikkulykker, fallskader, skuddskader), b) organsvikt etter store, kompliserte operasjoner (f.eks. store hjerte-, kar- og lungeoperasjoner, store bukoperasjoner) og c) alvorlige infeksjoner (f.eks. sepsis og septisk sjokk). Behovet for intensivbehandling av barn i nyfødtperioden oppstår ofte i forbindelse med alvorlige medfødte sykdommer, lungesvikt ved for tidlig fødsel og ved infeksjoner.

Intensivbehandling og intensiv overvåking foregår oftest på intensivavdelinger, men også på postoperative avdelinger eller spesielle overvåkingsavdelinger.

Intensivmedisin er i Norge (2007) ingen formell legespesialitet. På de fleste norske sykehus er anestesileger primært ansvarlige for den intensivmedisinske behandlingen. På regionsykehusene kan leger fra andre spesialiteter ha hovedansvaret for intensivbehandling av spesielle pasientgrupper. Intensivbehandling er et teamarbeid, hvor leger fra flere forskjellige spesialiteter samarbeider om utredning, diagnose og behandling.

Moderne intensivmedisin er sterkt preget av avansert teknologisk behandling og elektronisk overvåking, og stiller store krav til personalets kunnskap og erfaring. Det finnes egen spesialutdanning i intensivmedisin for sykepleiere, et eget utdanningsprogram for leger er etablert innen Skandinavia. Da intensivavdelinger på grunn av avanserte behandlingstilbud, komplisert utstyr og mange svært dårlige pasienter er meget arbeidsintensive, er antall leger og sykepleiere per pasient på intensivavdelinger vesentlig høyere enn på vanlige sengeavdelinger.