Flerorgansvikt er funksjonssvikt av to eller flere organsystemer. Det er ikke alltid fullstendig svikt i organene. Pasienter med flerorgansvikt finner man på intensivavdelinger og postoperative avdelinger på sykehus. Tilstanden finnes i alle aldersgrupper.

Årsakene kan være mange, men svikten har alltid sin årsak i en bakenforliggende tilstand. Viktige årsaker er: Sepsis, alvorlig fysiske skader av flere organer, sirkulatorisk sjokk , uansett utløsende årsak, bukspyttkjertelbetennelse og generell iskemi for eksempel etter drukning og ved hjertestans.

Lungene og nyrene er de organene som oftest svikter, men alle organer kan påvirkes, og flerorgansvikten kan for eksempel omfatte funksjonssvikt og skader av leveren, tarmen, hjertet, koagulasjonssystemet, beinmargen, hjernen, binyrene, perifere nerver og muskulaturen.

Diagnosen stilles ved å sammenstille kliniske funn og laboratorieprøver. For å bedømme graden av flerorgansvikt har man ulike skåringssystemer. Slike skåringssystemer er nyttige for å få et mål for alvorligheten i sykdomsbildet, og skåren er erfaringsmessig korrelert til dødelighetsrisikoen; jo høyere skår, desto dårligere er prognosen.

Tilstanden kan opptre etter alvorlige skader, brannskader, infeksjoner og store operasjoner. En mulig mekanisme er at tarmen er en slags motor for utvikling av flerorgansvikt.

Hvis tarmen får tilført for lite oksygen, kan den bli skadet. Bakterier som normalt finnes inne i tarmen, kan lekke ut gjennom tarmveggen til systemkretsløpet og gi skader i fjerntliggende organer. Fra tarmveggen vil det frigjøres en lang rekke skadelige stoffer (mediatorer) som kan ha hemmende effekt på andre organer. Andre mekanismer kan være at mediatorer som frigjøres fra skadet vev, følger blodstrømmen rundt i kroppen og påvirker de små karene gjennom små blodpropper (mikrotrombosering) på en slik måte at oksygenforsyningen nedsettes. Ved alvorlig sepsis kan organsvikt også skyldes at cellenes evne til å utnytte oksygen blir nedsatt.

Det viktigste tiltaket er å behandle den underliggende tilstanden. Videre prøver man å optimalisere de vitale funksjonene, som gassutveksling, nyrefunksjon og blodtrykk, for å hindre forverring av organsvikten, og å gi symptomatisk hjelp til organer som viser mangelfull funksjon. Eksempler på slik optimalisering er respiratorbehandling ved lungesvikt eller dialyse når nyrene svikter. Ellers gjelder vanlig intensivbehandling, inklusive overvåkning av hele pasienten og essensielle organers funksjon.

Dødeligheten er høy ved flerorgansvikt. Jo flere organer som skades, desto høyere er dødeligheten. Svikt av tre organer ga en dødelighet på om lag 50 prosent i en pasientpopulasjon hvor alle aldere og sykdomsgrupper var representert.

Hvilke organer som svikter har stor betydning for utfallet. Det er også viktig hva som er den bakenforliggende sykdom/tilstand. Sepsis med multiorgansvikt har for eksempel høyere mortalitet enn alvorlig traume med multiorgansvikt.

Internasjonalt brukes betegnelsen multiple organ dysfunction syndrome (MODS). Tidligere benyttet en uttrykket multiple organ failure (MOF).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.