mutisme

Artikkelstart

Mutisme eller stumhet er kjennetegnet av manglende tale, mens språkforståelse er bevart. Det vil si at pasienten ikke kan snakke og svare på spørsmål, men høre når andre snakker og gi skriftlig svar.

Faktaboks

Uttale
mutˈisme
Etymologi
av latin mutus, ‘stum’

Det er mange forskjellige årsaker til mutisme, fra skader i bestemte regioner av hjernen som er ansvarlig for språkfunksjonen og komplikasjon ved kirurgiske inngrep i bakre skallegrop for eksempel ved svulster i lillehjernen (cerebellar mutisme), til sjeldne epileptiske syndromer, men også psykologiske årsaker, for eksempel etter alvorlige traumatiske opplevelser (posttraumatisk mutisme). En spesiell type mutisme er kjennetegnet av at barn med normale språkferdigheter, ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner, mens de kan snakke fritt i andre situasjoner som hjemme eller med nær familie (selektiv mutisme).

Selektiv mutisme

Selektiv mutisme kjennetegnes av at et barn som har normale språkferdigheter, ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner der det forventes, vanligvis på skolen eller i barnehage, mens det snakker fritt i andre situasjoner som hjemme eller med nær familie.

Selektiv mutisme betraktes i dag som hovedsakelig angstbasert. Samtidig forekommende andre problemer som tale og språkproblemer, andre angstlidelser og autismespekterforstyrrelse kan komplisere utredningen. Det er ikke funnet holdepunkter for noen sammenheng mellom selektiv mutisme og spesielle traumatiske opplevelser.

Selektiv mutisme forekommer i underkant av én prosent av barnebefolkningen, noe hyppigere hos jenter enn hos gutter.

I diagnosemanualen ICD-10 kalles tilstanden fortsatt elektiv mutisme, mens ICD-11 understreker at de fleste barn ikke opplever mutisme som en situasjon der de velger tausheten (elektiv), men at barna er tause i bestemte (selektive) situasjoner.

Behandling

Informasjon om tilstanden, åpenhet, og godt samarbeid mellom hjem og barnehage/skole er sentralt i behandlingen. Det er viktig ikke å presse barnet til å snakke, slik omgivelsene ofte gjør, da det vanligvis låser situasjonen helt for barnet. En spesielt tilrettelagt form for kognitiv atferdsterapi med såkalt defokusert kommunikasjon har vist god effekt (i en norsk studie kunne 70 prosent av barna snakke fritt i skolen etter behandlingen). Defokusert kommunikasjon går ut på å redusere den underliggende angstproblematikken ved å ha minst mulig fokus på at barnet skal snakke, men at man har et felles fokus på aktiviteter barnet liker. Medikasjon med selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har vært nyttig i enkelte tilfeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg