mutisme

Mutisme, eller psykogen stumhet, er manglende tale til tross for at evnen til å snakke er bevart. Mutisme kan sees hos personer som har vært utsatt for ekstremt angstprovoserende psykologiske opplevelser (posttraumatisk mutisme). Det kan hos voksne uttrykke en passiv-aggressiv reaksjon, oftest ved personlighetsforstyrrelser og i tilknytning til påvirkning av rusmidler. Mutisme kan også forekomme som ledd i sykdomsbildet ved visse gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (for eksempel autisme) og ved katatone tilstander.

Faktaboks

Uttale
mutˈisme
Etymologi
av latin mutus, ‘stum’

Elektiv eller selektiv mutisme

Elektiv eller selektiv mutisme er en psykisk lidelse hvor et barn ikke snakker i visse sammenhenger, for eksempel når det er hjemmefra, uten at det er noe alvorlig i veien verken med språkforståelsen eller talen. Barnet vil bare snakke i bestemte situasjoner eller til bestemte personer. Lidelsen forekommer hos omlag 1 av 1000 barn. Barn med elektiv mutisme er ofte hemmede, sjenerte og tilbakeholdne. Atferden begynner vanligvis i 3–4-årsalderen. Atferdsterapi synes som den mest effektive behandlingen. Prognosen er bedre jo tidligere behandlingen settes inn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg