mutisme

Mutisme, eller psykogen stumhet, er manglende tale til tross for at evnen til å snakke er bevart. Mutisme kan sees hos personer som har vært utsatt for ekstremt angstprovoserende psykologiske opplevelser (posttraumatisk mutisme). Det kan hos voksne uttrykke en passiv-aggressiv reaksjon, oftest ved personlighetsforstyrrelser og i tilknytning til påvirkning av rusmidler. Mutisme kan også forekomme som ledd i sykdomsbildet ved visse gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (for eksempel autisme) og ved katatone tilstander.

Faktaboks

Uttale: mutˈisme
Etymologi: av latin mutus, ‘stum’

Elektiv eller selektiv mutisme

Elektiv eller selektiv mutisme er en psykisk lidelse hvor et barn ikke snakker i visse sammenhenger, for eksempel når det er hjemmefra, uten at det er noe alvorlig i veien verken med språkforståelsen eller talen. Barnet vil bare snakke i bestemte situasjoner eller til bestemte personer. Lidelsen forekommer hos omlag 1 av 1000 barn. Barn med elektiv mutisme er ofte hemmede, sjenerte og tilbakeholdne. Atferden begynner vanligvis i 3–4-årsalderen. Atferdsterapi synes som den mest effektive behandlingen. Prognosen er bedre jo tidligere behandlingen settes inn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Utviklingsforstyrrelser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt