mutisme

Mutisme, psykogen stumhet, manglende tale til tross for at evnen til å snakke er bevart. Mutisme kan sees hos personer som har vært utsatt for ekstremt angstprovoserende psykologiske opplevelser (posttraumatisk mutisme); det kan hos voksne uttrykke en passiv-aggressiv reaksjon, oftest ved personlighetsforstyrrelser og i tilknytning til påvirkning av rusmidler. Mutisme kan også forekomme som ledd i sykdomsbildet ved visse gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (for eksempel autisme) og ved katatone tilstander (se katatoni).

Faktaboks

Uttale: mutˈisme
Etymologi: av latin mutus, ‘stum’

Elektiv eller selektiv mutisme

Elektiv eller selektiv mutisme er en psykisk lidelse hvor et barn ikke snakker når det er hjemmefra, skjønt det ikke er noe alvorlig i veien verken med språkforståelsen eller talen. Barnet vil bare snakke i bestemte situasjoner eller til bestemte personer. Lidelsen forekommer hos ca. 1 av 1000 barn. Den oppfattes som en forstyrrelse i barnets motivasjon for å prøve seg på noe nytt. Barn med elektiv mutisme er hemmede, sjenerte og tilbakeholdne. Atferden begynner vanligvis i 3–4-årsalderen. Atferdsterapi synes som den mest effektive behandlingen. Prognosen er best jo tidligere behandlingen settes inn.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.