SSRI - selektive serotoninreopptakshemmere

Serotonin (grønne firkanter) fraktes til synapsespalten i spesialiserte bobler (vesikler, blå rundinger). Når serotonin er frigitt vil noe binde seg til reseptorer i samme cellen (presynaptisk), noen i neste nervecelle (postsynaptisk, blå piler), mens andre som befinner seg mellom disse, i synapsespalten, kan plukkes opp av bærerproteiner som frakter serotonin tilbake i den første cellen (rosa pil). Ved å blokkere dette bærerproteinet (mørk blå pil) sørger SSRI for at frigitt serotonin har lengre virkning på neste nervecelle.

Virkningsmekamisne for SSRI
Lisens: CC BY SA 3.0

Figuren viser virkningsmekanismene for SSRI, SNRI og trisykliske antidepressiva.

Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er en gruppe legemidler som brukes i behandling av depresjon og angst. Legemidlene virker ved å øke tilgjengeligheten av signalstoffet serotonin i hjernen. Serotonin spiller en viktig i en rekke kognitive funksjoner, humør, hukommelse, og søvn.

Faktaboks

etymologi:

SSRI er forkortelse for engelsk selective serotonin reuptake inhibitor. Inhibitor betyr hemmer.

Virkningsmekanisme

Serotonin er et signalstoff (nevrotransmitter) som skilles ut av nerveceller for å overføre signaler mellom nervecellene. Serotonin skilles ut i den såkalte synapsespalten, altså kontaktpunktet mellom to nerveceller. Serotonin vil bare utøve en effekt så lenge det befinner seg i synapsespalten. I nervecellene som skiller ut serotonin finnes det imidlertid bærerproteiner som tar opp serotonin fra synapsespalten og tilbake i nervecellen. SSRI virker ved å binde seg til disse bærerproteinene og forhindre gjenopptaket av serotonin. Serotonin vil derfor forbli lengre i synapsespalten og ha en lengre virketid her. Det er dette man mener gir den antidepressive virkningen (monoaminteorien).

Bruksområde

SSRI er førstevalg av legemiddelbehandling av mild til moderat depresjon, når samtaleterapi alene ikke er nok. De brukes også i behandlingene av ulike angstlidelser som tvangshandlinger, panikkangst og sosial angst.

Preparater

Det finnes en rekke SSRI-preparater med markedsføringstillatelse i Norge. Alle preparatene finnes i tablettform. Sertralin finnes også som konsentrat til mikstur, og fluoksetin i kapsler.

Virkestoff og generisk preparatnavn (handelsnavn):

  • citalopram (Cipramil®)
  • escitalopram (Cipralex®)
  • fluoksetin (Fontex®)
  • fluvoksamin (Fevarin®)
  • paroksetin (Seroxat®)
  • sertralin (Zoloft®)

Bivirkninger

Bivirkninger knyttet til SSRI oppstår oftest i starten av behandlingen eller ved doseendringer. Bivirkningene kan vedvare i flere uker, men vil som regel avta. De vanligste bivirkningene er diaré, hodepine, svette og endret søvnmønster. Det er viktig med tett oppfølging i starten av behandling, da økt forekomst av angst og selvmordstanker også forekommer. Seksuelle bivirkninger er heller ikke uvanlige og omfatter redusert sexlyst og manglende evne til å oppnå orgasme.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet burde utvises ved svekket leverfunksjon. Andre legemidler som påvirker serotoninnivåene i hjernen, som enkelte migrenemedisiner og sterke smertestillende som tramadol, kan øke sannsynligheten for serotonergt syndrom.

For å unngå seponeringssyndrom ved avsluttende behandling, må en trappe ned SSRI-medisiner over lengre tid. Dette gjelder spesielt ved behandling som har vart i over seks uker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg