oftalmoskopi

Oftalmoskopi er en undersøkelse av øyebunnen med et instrument med lyskilde og forstørrelsesglass (oftalmoskop). Oftalmoskopi utføres både av øyeleger og av andre leger. Ved oftalmoskopi kan man for eksempel påvise sykdommer som maculadegenerasjon, netthinneløsning og diabetisk retinopati.

Faktaboks

uttale:
oftalmoskopˈi
etymologi:

av oftalmo- og gresk skopein, ‘se, undersøke’

Oftalmoskopi kan gjøres enten som direkte oftalmoskopi (rettvendt bilde) eller som indirekte oftalmoskopi (omvendt bilde). Ved indirekte oftalmoskopi brukes spaltelampen eller øyelegens pannelykt som lyskilde, og man ser på øyebunnen gjennom en konveks linse med styrke +20-90 dioptrier som holdes foran det øyet som undersøkes. Ved denne teknikken bruker undersøkeren begge øyne (binokulært syn), noe som muliggjør dybdesyn. En sterk linse gir stor forstørrelse, mens en svakere linse gir et bredere synsfelt.

Historikk

Det første brukbare instrumentet for oftalmoskopi (oftalmoskop eller Augenspiegel) ble laget av Hermann von Helmholtz i 1850. Med dette lå veien åpen for studiet av øyets indre sykdommer, hvilket medførte en rask utvikling i oftalmologien og dannet basis for vår kunnskap om disse tilstandene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg