øyesykdommer, kan være forårsaket av sykelige tilstander i øyet selv eller i organismen for øvrig (f.eks. ved sukkersyke og høyt blodtrykk). Noen øyesykdommer forekommer i alle aldere, mens andre vanligvis sees i bestemte aldersgrupper.

Medfødte misdannelser i øynene forekommer sjelden. Disse kan skyldes arv eller sykdommer hos moren i fostertiden. Har f.eks. moren røde hunder i første del av graviditeten, vil barnet svært ofte bli født med grå stær. Den gonoreiske øyebetennelse hos spedbarn var den viktigste årsak til blindhet i ung alder i Norge på 1800-tallet. Barna ble smittet fra sine mødre under fødselen. Etter at Credé 1881 innførte inndrypping av en dråpe lapis (sølvnitrat) i øynene til alle nyfødte, er sykdommen så godt som forsvunnet. Credé-behandlingen er nå avskaffet. Vitaminmangelsykdommer forekommer bare i fattige land.

Refraksjonsanomalier, der øyets lysbrytningsforhold er unormale, er vanlige hos barn. Overlangsynthet kan medføre skjeling, som bør kontrolleres for å forhindre at synet blir varig svekket på det skjelende øyet (amblyopia ex anopsia). Nærsynthet (myopia) oppdages ofte først når barnet begynner på skolen.

Retinitis pigmentosa og senkomplikasjoner ved sukkersyke er ved siden av skader den vanligste årsaken til blindhet hos unge voksne. Retinitis pigmentosa er en sykdom som medfører gradvis svekkelse av synet. Sukkersyke gir som senkomplikasjon ikke sjelden blødninger i øyets indre (retinopathia diabetica) eller utvikling av grønn stær (glaucoma hemorrhagicum).

I voksen alder sees også «allergiske» betennelser i øyets indre. Vanligst er de akutte (iridocyclitis acuta), som ofte kommer tilbake (residiverer) og forekommer hos personer med leddsykdom (Bekhterevs sykdom). Kroniske betennelser i øyets indre (uveitis chronica) var tidligere en fryktet årsak til blindhet, men de fleste kan kontrollere sykdommen med kortison. Hos voksne forekommer også av og til betennelser i synsnerven (neuritis retrobularis).

I 45-årsalderen begynner de fleste mennesker å føle behov for lesebriller (se presbyopi); dette er ingen øyesykdom, men et normalt aldersfenomen.

Fra 50–60-årsalderen gjør grå og grønn stær seg stadig mer gjeldende. Enkelte eldre mennesker utvikler senil macula-degenerasjon, hvor den gule flekk i netthinnen blir fibrøst degenerert. Disse mister lesesynet, men beholder sitt gangsyn.

Noen øyesykdommer er ikke bundet til bestemte aldersgrupper. Trakom er den vanligste årsaken til blindhet på verdensbasis, men finnes ikke lenger i Norge. Øyekatarr, konjunktivitt, en akutt pussdannende betennelse i bindehinnen, er vår vanligste øyesykdom. Andre vanlige sykdommer er hornhinnebetennelse og netthinneavløsning.

Ved synsnerveatrofi (atrofia nervi optici) er synsnervefibrene ødelagt. Årsaken kan være arv, forgiftninger (metanol), betennelser eller trykk på synsnerven fra svulster i hjernen eller øyehulen.

De vanligste øyeskader er slag, stikk eller kutt. Mange av de skadede øyne går tapt. Særlig fryktet er skader oppstått ved sprut av kjemikalier (lut eller syre) mot øynene. Behandlingen er så fort som mulig å få øynene skylt grundig og gjentatte ganger med vann. Ellers etser luten seg inn i hornhinnen, som blir melkehvit av farge.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.