Makuladegenerasjon er aldersforandringer i netthinnen og en forfallstilstand i netthinnens skarpsynsområde. Tilstanden ble tidligere ofte kalt for forkalkning av netthinnen, men dette er en misvisende betegnelse da tilstanden ikke skyldes eller er forbundet med opphopning av kalk.

Makuladegenerasjon er den hyppigste årsaken til svaksynthet hos eldre mennesker og kalles da aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Omtrent 15 prosent av befolkningen som er eldre enn 85 år, er rammet i større eller mindre grad. Det finnes også svært sjeldne former for makuladegenerasjon som kan sees hos yngre personer.

Den egentlige årsaksmekanismen til forandringene er usikker. Tilstanden medfører imidlertid at én eller flere av følgende forandringer oppstår i den sentrale delen av netthinnen omkring den gule flekken (macula lutea):

1) akkumulering av materiale under pigmentepitelet (druser)

2) nedbrytning av pigmentepitelet

3) innvekst av nye blodkar under netthinnen

I det sistnevnte tilfellet snakker man om en våt (eksudativ) makuladegenerasjon i motsetning til tørr makuladegenerasjon, da de nye karene lekker, fører til væskeansamling og eventuelt blødninger under netthinnen. Hos noen sees et sluttstadium med store arr i den sentrale delen av netthinnen. Den tørre makuladegenerasjonen er den langt hyppigste formen og sees hos cirka 90 prosent av pasientene, mens cirka 10 prosent har den våte formen.

Noe av det første pasienten merker, er at rette linjer, for eksempel vindusrammer, blir buklete. Etter hvert blir synet gradvis dårligere fordi sansecellene (staver og tapper) blir ødelagt. Som oftest er tilstanden dobbeltsidig. Begge øyne behøver imidlertid ikke bli like sterkt rammet. Man ser ofte at synet holder seg godt i mange år etter at det ene øyet er blitt svaksynt. Det er aldri mulig på forhånd å kunne si hvor raskt sykdommen vil utvikle seg. Ofte kan tilstanden holde seg uforandret i årevis. Forandringene forblir lokalisert til den sentrale delen av netthinnen uansett type makuladegenerasjon. Resten av netthinnen er intakt. Det er derfor lidelsen aldri fører til total blindhet. Man bevarer gangsynet, men det kan bli vanskelig å lese.

Det finnes ikke noen effektiv behandling av tørr makuladegenerasjon, men et generelt sunt kosthold (rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter) og røykeslutt kan bremse utviklingen. Det finnes kombinasjonspreparater (antioksidanter og vitaminer) som kan redusere risikoen noe for alvorlig forverring av noen former for tørr makuladegenerasjon.

Den våte og mest alvorlige makuladegenerasjonen kan nå, til forskjell fra tidligere, behandles med injeksjoner i øyet med medikamenter som hemmer nydannelsen av blodårer, såkalte VEGF-hemmere ("vascular endothelial growth factor inhibitors"). Mens tidligere behandling, fotodynamisk terapi (PDT), som regel i beste fall kunne bremse forverringen av tilstanden, ser man ofte at injeksjoner med VEGF-hemmere bedrer tilstanden. PDT brukes riktignok i enkelte tilfeller i dag. Ulempen med VEGF-hemmerne er at behandlingen per i dag krever hyppige kontroller og at de hyppige injeksjonene medfører en viss risiko for komplikasjoner.

I tillegg kan mange pasienter skaffes lesesyn i lang tid med spesielle optiske hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkertbriller og lese-TV.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.