Netthinneløsning er løsning av netthinnen (retina), helt eller delvis slik at pasienten opplever en tett skygge i deler av eller hele synsfeltet. En netthinneløsning må opereres, helst før netthinneløsningen omfatter netthinnens skarpsynsområde (macula lutea) slik at pasienten kan beholde et normalt skarpsyn.

Netthinneløsning er som regel ensidig. Tilstanden er vanligst hos eldre, men kan også sees hos ungdom, sjeldnere hos barn. Nærsynte mennesker er vesentlig mer utsatt enn andre.

Med alderen vil det opprinnelig geléaktige glasslegemet (corpus vitreum) bli mer tyntflytende. Dette skjer først i den sentrale delen av glasslegemet og bli til en glassvæske. Når denne sentrale «sjøen» på et tidspunkt bryter gjennom bakre deler av glasslegemet faller denne sammen og trekker i netthinnen der den er festet, spesielt rundt synsnervehodet (papillen) og i helt perifere deler av netthinnen. Draget på den perifere delen av netthinnen kan føre til at det oppstår en rift i denne og/eller en blødning i glassvæsken. Den nå tyntflytende glassvæsken vil da kunne trenge gjennom en slikt rift eller hull og splitte den sensoriske delen av netthinnen fra dens pigmentlag slik at netthinnen løsner i en mindre eller større del. Denne glassvæskeløsningen skjer hos de fleste eldre mennesker, men ofte uten at det merkes og som regel uten at det oppstår komplikasjoner. Noen ganger kan den utløses av slag mot øyet eller hodet.

Nærsynte er vesentlig mer utsatt for å få netthinneløsning enn andre. Grunnen er 1) at endringen av glasslegemet skjer mye tidligere enn hos ikke-nærsynte, og 2) at de oftere har svake områder perifert i netthinnen der hull eller rifter lettere oppstår. Grunnen til dette er at nærsynte har lengre øyne (det er vanligvis derfor de er nærsynte) hvor øyet på et vis har "strukket seg" under oppveksten.

Mer sjelden er netthinneløsning knyttet til betennelsestilstander i øyet og svulster i øyets indre. Netthinneløsning kan også være en komplikasjon til diabetes mellitus og skyldes da trekk fra nydannede bindevevstråder mellom glasslegemet og netthinnen.

Netthinneløsning hos barn og ungdom skyldes som oftest skade eller utviklingsforstyrrelse av netthinnen eller glassvæsken.

Når glassvæsken begynner å trekke i netthinnen stimulerer den sansecellene i netthinnen disse stedene. Dette kan oppleves av pasienten som lysglimt. Når glassvæsken faller sammen som ovenfor beskrevet, oppstår det fortetninger i den. Disse oppleves av pasienten som bevegelige flekker («streker», «fluer», «rumpetroll») i synsfeltet. Det løsnede glasslegemefestet rundt synsnervehodet kan hos noen sees som slags ringformet fortetning (Weissring) relativt sentralt i synsfeltet.

Når netthinnen begynner å løsne vil pasienten oppleve dette som en økende skygge i synsfeltet for det rammede øyet, for eksempel som en rullegardin som trekkes opp nedenfra, hvis netthinneløsningen oppstår oppad i øyet. Hvis netthinneløsningen følges av en blødning inn i glassvæsken vil pasienten kunne oppleve plutselig og betydelig forverring av synet. Noen ganger blir synet så dårlig at pasienten kun kan skille mellom lys og mørke.

Tilstanden diagnostiseres ved hjelp av oftalmoskop eller øyenbunnsfotografering. Den avløste delen av netthinnen sees som et grålig, litt buklet og frembukende parti i kontrast til den normale netthinnen. Hvis øyet er fullt av blod må netthinneløsningen påvises med ultralydundersøkelse.

Hvis netthinneriften påvises før netthinneløsning har oppstått, kan man med laser lage et arr omkring riften. Denne metoden kalles fotokoagulasjon. Dette gjør at glassvæsken ikke kan passere denne barrièren og føre til netthinneløsning (se bilde).

Hvis netthinneløsning først har oppstått må den opereres for å hindre at hele netthinnen løsner med blindhet som følge. Det er hovedsaklig to metoder som anvendes:

Ved denne metoden opererer man øyet fra utsiden av øyeeplet. Man lodder de hullete partiene av netthinnen til selve øyeveggen med en frysepenn. Den oppståtte betennelsesprosessen vil hjelpe til å klistre netthinnen fast igjen, og den påfølgende arrdannelsen vil sikre en god forankring av netthinnen. Betingelsen er imidlertid at man får en god kontakt mellom det hullete partiet i netthinnen og øyeveggen. Man tapper derfor ut den væsken som er trengt inn mellom netthinnelagene i tillegg til at man utenfra presser øyeveggen inn på dette stedet. Det siste kan gjøres enten ved at man syr fast et stykke silikongummi på utsiden av senehinnen (sclera) og krenger den inn (plombeoperasjon), og/eller ved at man syr et elastisk silikonbånd rundt hele øyet og strammer det til (cerclageoperasjon). Da blir øyet litt lengre og dermed litt mer nærsynt.

Ved denne metoden opereres øyet «innenfra». Det etableres 3 små operasjonssår i øyeveggen i området for den flate delen av strålelegemet (corpus ciliare). Gjennom disse fjernes glassvæsken med spesialinstrumenter (vitrektomi). Det settes inn en ekspanderende gass som skyver netthinnen på plass. Gassen vil i løpet av få uker forsvinne av seg selv og bli erstattet av det samme vannet (kammervann) som fyller fremre del av øyet. I tillegg lasersikres riften(e) som beskrevet tidligere. Ulempen med denne teknikken er at de aller fleste vil få grå stær i løpet av få år.

Jo tidligere en netthinneløsning blir operert, jo større sjanse er det for å få netthinnen på plass, og desto mindre synsfunksjon går tapt. Hvis netthinneløsningen har omfattet skarpsynsområdet, er sjansene mindre for å få tilbake fullt syn etter operasjonen. I mer enn 90 prosent av tilfellene lykkes operasjonen på første forsøk, og i mer enn 95 prosent etter flere operasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.