Oksygenmetning, mål for hvor stor andel av hemoglobinet i blodet som har inngått en kjemisk forbindelse med (eller binding til) oksygen (oksyhemoglobin). Andelen angis i prosent av hemoglobinets maksimale oksygenbindingsevne og angis ofte med forkortelsen S (for saturation, se også blodgasser).

Normal oksygenmetning i arterieblod (SaO2) er 97–98 % og i blandet veneblod (SvO2) ca. 75 %. Oksygenmetningen avhenger av oksygentrykket i blodet (PO2). Forholdet mellom hemoglobinets oksygenmetning og gasstrykket av oksygen i blodet beskrives av en S-formet kurve, oksyhemoglobinets dissosiasjonskurve. Metningen kan derfor beregnes når oksygentrykket i blodet er kjent, men slike beregninger er ofte unøyaktige fordi kurvens posisjon endres ved forandringer i blodets surhetsgrad (pH), temperatur og innhold av karbondioksid (PCO2), samt de røde blodcellenes innhold av det fosforholdige molekylet 2,3-difosfoglyserat (DPG). Unøyaktigheten er størst når gasstrykket av oksygen er lavt. Oksygenmetningen i en blodprøve måles direkte og nøyaktig ved hjelp av et hemoksymeter (også kalt cooksymeter). Metningen i sirkulerende arterieblod kan også, med rimelig nøyaktighet, måles kontinuerlig ved hjelp av et pulsoksymeter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.