Oksygenmetning, mål for hvor stor andel av hemoglobinet i blodet som har inngått en kjemisk forbindelse med (eller binding til) oksygen (oksyhemoglobin). Andelen angis i prosent av hemoglobinets maksimale oksygenbindingsevne og angis ofte med forkortelsen S (for saturation, se også blodgasser).

Normal oksygenmetning i arterieblod (SaO2) er 97–98 % og i blandet veneblod (SvO2) ca. 75 %. Oksygenmetningen avhenger av oksygentrykket i blodet (PO2). Forholdet mellom hemoglobinets oksygenmetning og gasstrykket av oksygen i blodet beskrives av en S-formet kurve, oksyhemoglobinets dissosiasjonskurve. Metningen kan derfor beregnes når oksygentrykket i blodet er kjent, men slike beregninger er ofte unøyaktige fordi kurvens posisjon endres ved forandringer i blodets surhetsgrad (pH), temperatur og innhold av karbondioksid (PCO2), samt de røde blodcellenes innhold av det fosforholdige molekylet 2,3-difosfoglyserat (DPG). Unøyaktigheten er størst når gasstrykket av oksygen er lavt. Oksygenmetningen i en blodprøve måles direkte og nøyaktig ved hjelp av et hemoksymeter (også kalt cooksymeter). Metningen i sirkulerende arterieblod kan også, med rimelig nøyaktighet, måles kontinuerlig ved hjelp av et pulsoksymeter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.