oksygenmetning

Oksygenmetning er et mål for hvor stor andel av hemoglobinet i blodet som har inngått en kjemisk forbindelse med (eller binding til) oksygen (oksyhemoglobin). Andelen angis i prosent av hemoglobinets maksimale oksygenbindingsevne og angis ofte med forkortelsen S (engelsk: saturation).

Faktaboks

Uttale
oksygˈenmetning

Normal oksygenmetning i arterieblod (SaO2) er 97–98 prosent og i blandet veneblod (SvO2) om lag 75 prosent. Oksygenmetningen avhenger av oksygentrykket i blodet (PO2). Forholdet mellom hemoglobinets oksygenmetning og gasstrykket av oksygen i blodet beskrives av en S-formet kurve, oksyhemoglobinets dissosiasjonskurve.

Metningen kan derfor beregnes når oksygentrykket i blodet er kjent, men slike beregninger er ofte unøyaktige fordi kurvens posisjon endres ved forandringer i blodets surhetsgrad (pH), temperatur og innhold av karbondioksid (PCO2), samt de røde blodcellenes innhold av det fosforholdige molekylet 2,3-difosfoglyserat (DPG).

Unøyaktigheten er størst når gasstrykket av oksygen er lavt. Oksygenmetningen i en blodprøve måles direkte og nøyaktig ved hjelp av et hemoksymeter (også kalt CO-oksymeter). Metningen i sirkulerende arterieblod kan også, med rimelig nøyaktighet, måles kontinuerlig ved hjelp av et pulsoksymeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg