Hemoglobin
Hemoglobin består av fire proteinkjeder. I hver proteinkjede er det et hem-molekyl som har festet til seg et jern-atom.
Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Hemoglobin er det røde fargestoffet i blod. Hemoglobin finnes i de røde blodcellene og skiftes ikke ut i blodcellenes levetid, som er cirka 120 døgn.

Faktaboks

Uttale
hemoglobˈin
Etymologi
av gresk haima, ‘blod’, og latin globus, ‘kule’
Også kjent som
forkortes Hb

Hemoglobin har to viktige funksjoner:

  1. Hemoglobin opptar oksygen i lungene og transporterer det ut til vevscellene. Der opptar det karbondioksid som transporteres til lungene og utåndes.
  2. Hemoglobin sørger for opprettholdelsen av riktig surhetsgrad i blodet.

Struktur og produksjon

Hemoglobinmolekylet, som er cirka 2000 ganger så stort som et oksygenmolekyl, består av en jernforbindelse som kalles hem, og en proteindel (globin).

Genene for fire forskjellige typer globinkjeder finnes på kromosom 11 og 16. I fosterlivet, nyfødtperioden og voksenlivet aktiveres eller undertrykkes disse genene i et bestemt mønster. De forskjellige globinkjedene (α, β, γ og δ) syntetiseres hver for seg og kombinerer seg med hverandre for å lage forskjellige typer hemoglobin (HbA (2 α- og 2 β-kjeder), HbF (2 α- og 2 γ-kjeder), HbA2 (2 α- og 2 δ-kjeder)).

Tilgangen på γ-kjeder forklarer hvorfor HbF raskt faller i tiden etter fødselen, mens HbA blir dominerende Hb-type idet tilgangen på β-kjeder øker. Hos normale voksne utgjør HbF mindre enn to prosent av normalt hemoglobin. Jernforbindelsen kan binde oksygen og gir blodet dets farge.

Blodets innhold av hemoglobin er hos friske mennesker cirka 13,5–17,0 gram per 100 ml hos menn og 12,5–16,0 gram per 100 ml hos kvinner. Når de røde blodcellene går til grunne etter å ha sirkulert en tid i blodet, frigjøres hemoglobinmolekylene.

Nedbrytingen

Nedbrytingen foregår normalt i milten, leveren og benmargen, ikke i blodbanen. Frigjort hemoglobin opptas og nedbrytes av spesielle celler. Ved denne prosessen frigjøres jernet, slik at det kan brukes om igjen ved produksjonen av røde blodceller i den røde benmargen. Se også blodomløpet. Mangel på hemoglobin (anemi) har en rekke forskjellige årsaker.

Aldersvariasjoner

Hos nyfødte gjennomgår både blodets hemoglobininnhold og antallet røde blodceller en rekke karakteristiske forandringer. I fødselsøyeblikket er de røde blodcellene noe større enn hos voksne. Noen timer etter fødselen er hemoglobinkonsentrasjonen forhøyet (cirka 18 gram hemoglobin per 100 ml i stedet for normalt cirka 15 gram per 100 ml), og antallet røde blodceller er betydelig høyere enn hos voksne.

Gjennom de neste ukene faller hemoglobinkonsentrasjonen og antall røde blodceller. Lavest hemoglobinkonsentrasjon og antall røde blodceller har barnet i andre til fjerde måned. Gjennomsnittlig er hemoglobininnholdet da 11 gram per 100 ml (normalt cirka 15 gram per 100 ml), og antallet røde blodceller om lag 3,5 millioner per mm3 (normalverdi 4,5–5,5 millioner). Deretter stiger hemoglobinkonsentrasjonen noe, men i resten av det første leveåret og ofte også i det andre kommer det som regel ikke høyere enn til 12 gram per 100 ml.

Fra 1–2-årsalderen til omtrent 12–14-årsalderen foregår en gradvis stigning til cirka 14 gram per 100 ml. Etter denne perioden er det en forskjell mellom gutter og jenter. Hos jentene kommer hemoglobininnholdet som nevnt gjennomsnittlig ikke høyere enn 14 gram per 100 ml blod, hos guttene stiger det langsomt til det i 18–20-årsalderen kommer opp i 15,5 gram.

Vekten, og dermed også den totale mengde blod hos barnet, tredobles i løpet av første leveår. Den normale spedbarnsernæringen inneholder sjelden de jernmengdene som trenges til denne produksjonen. Den jernreserven som barnet har ved fødselen, strekker heller ikke til. Jerninnholdet i blodet synker derfor i de første seks månedene, og det vil først begynne å stige igjen når dietten er blitt utvidet til å omfatte jernholdige næringsmidler.

Mange innvandrerbarn har anemi når de kommer til Norge, spesielt barn fra Afrika. Dette skyldes ofte dårlig ernæring med jernmangel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Live Helbæk

Skal det stå δ i stedet for γ i parentesen etter HbA2, mon tro?

svarte Thale Kristin Olsen

Hei, Live, du har helt rett og jeg har redigert artikkelen. Hilsen Thale

skrev Maria Zahl

Figurteksten sier: "Hem består av fire proteinkjeder."

Ifølge Britannica og Institutt for Biovitenskap (mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/h/hem.html) er ikke hem et protein.

svarte Halvard Hiis

Takk for at du sier ifra. Bildeteksten er rettet. Hilsen Halvard

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg