Pulsoksymeter, apparat som kontinuerlig beregner oksygenmetningen i små blodkar (arterier) like under hudoverflaten, samtidig som det måler pulsfrekvensen. Man bruker pulsoksymeter i forbindelse med overvåkingen av pasienter under narkose, ved respiratorbehandling, ved transport av alvorlig syke og andre situasjoner hvor overvåkning av oksygenmengden i blodet er viktig. Undersøkelsesmetoden kalles pulsoksymetri.

Apparatet består av en sensor med en lyskilde som sender et skarpt lys inn mot underliggende vev, og en detektor som registrerer bølgelengdene på lyset som reflekteres. Prinsippet bygger på at hemoglobinsom har bundet oksygen(HbO2) absorberer lys med en annen bølgelengde enn hemoglobin uten oksygen. (Se også hemoksymeter.) Sensoren, som minner om en klesklype, festes vanligvis på fingrer, tær eller øreflipper. En kabel forbinder sensoren med en elektronisk enhet som viser oksygenmetningen og pulsen på en skjerm.

Pulsoksymeteret gjør det mulig å undersøke oksygenmetningen i blodet kontinuerlig uten stikk og blodprøver, og måleresultatene vises umiddelbart. Undersøkelsen er fullstendig smertefri for pasienten.

Ved dårlig blodforsyning til hud og underliggende vev (f.eks. kald hud, dårlig sirkulasjon lokalt eller ved sjokktilstander) fungerer pulsoksymeteret dårlig, det kan også vise falskt forhøyede verdier hvis vesentlige mengder hemoglobin er kjemisk bundet til karbonmonoksid (CO) som karboksyhemoglobin, eller til nitrogenforbindelser som methemoglobin.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.