Blodgasser, beskrivelse av blodets syre-base-status (se acidose, alkalose) og dets innhold av oksygen og karbondioksid. Blodets gasstrykk av oksygen (PO2) og karbondioksid (PCO2), i tillegg til blodets pH, måles i et blodgassapparat. (I Norge angis blodets gasstrykk i kilopascal (kPa), i bl.a. USA blir det angitt i torr (1 kPa = 7,5 torr)). På grunnlag av målingene beregner man hemoglobinets oksygenmetning (SO2) i tillegg til blodets innhold av bikarbonat (HCO3) og buffer (bufferbase = BB). Den eventuelle forskjellen mellom pasientens bufferbase og den beregnede normalverdien kalkuleres også. Denne forskjellen kalles base eksess (BE).

Beregning av SO2 gjøres på grunnlag av de målte verdiene og personens kroppstemperatur. Ved lav PO2 kan den beregnede SO2 være relativt unøyaktig. Separat, direkte måling av SO2 i et hemoksymeter gir korrekte verdier. Når blodmengden er for liten til at man måle PO2 direkte (som når det tas prøver fra kapillarblod), måler en i stedet SO2. PO2 kan da beregnes (relativt unøyaktig) ut fra denne.

Prøver til blodgassanalyse tas oftest fra arterieblod; gasstrykk og metning angis da ofte med liten a (f.eks. PaO2). Blodet i kapillarene like under overhuden er stort sett likt arterieblod når hudgjennomblødningen er god, og slikt blod regnes vanligvis som like med arterieblod. Hos pasienter med alvorlig hjerte- eller lungesvikt analyserer en også blodprøver fra blandet venøst blod (sentralvenøse blodgasser, angis med liten v, f.eks. PvO2).

PaO2, sett i relasjon til oksygentrykket i innåndingsluften, gir viktig informasjon om lungenes funksjonsevne, og brukes som et semikvantitativt mål for graden av lungesvikt. Ved hjelp av PaO2, SO2 og hemoglobinmengden i blodet kan man beregne blodets oksygeninnhold. Hvis en kjenner hjertets minuttvolum, kan en beregne oksygentilbudet til hele kroppen. Forskjellen mellom oksygeninnholdet i arterieblod og blandet venøst blod øker når oksygentilbudet til organismen synker, f.eks. som følge av hjertesvikt.

PCO2 gir informasjon om personens ventilasjonsevne, dvs. personens lungeventilasjon i forhold til det behovet som organismen har for utskillelse av CO2 (se alveolært dødrom, emfysem).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.