blodgasser

Eksempel på en blodgassanalyse. Blodprøven er tatt fra fagforfatter Trond Nordseth sin arteria radialis. Prøven viser normale verdier med unntak av en ubetydelig forhøyet PaO2. Blodgassapparatet Radiometer ABL 800 Flex er brukt til analysen.
SBEc = Base Excess; sO2 = prosentvis oksygenmetning; FCOHb = prosentvis karbonmonoksid knyttet til hemoglobin; FMetHB = prosentvis metylert hemoglobin; cGlu = glukose; cLac = laktat;

Blodgasser betegner blodets innhold av gasser. Begrepet brukes vanligvis om en analysemetode som måler blodets innhold av oksygen, karbondioksid og andre gasser. I tillegg måles blodets syre-base-status og blant annet konsentrasjonen av elektrolytter.

Ved å estimere blodets gasstrykk av oksygen (pO2) og karbondioksid (pCO2) kan man henholdsvis si noe om lungenes evne til å ta opp oksygen og hvor effektivt pustearbeidet er. En blodgassanalyse vil også beregne hemoglobinets oksygenmetning (SO2), blodets innhold av bikarbonat (HCO3-), melkesyre (laktat) og buffer (base excess = BE).

Prøvetakning

Blodprøven tas vanligvis fra arterielt blod, enten ved å stikke på en arterie eller at prøven tas fra et inneliggende kateter (arteriekran). Bakgrunnen for at prøven vanligvis tas av arterielt blod er at det arterielle blodets gasstrykk av oksygen (PaO2) kan si noe om blant annet lungenes evne til å ta opp oksygen. Blodprøven kan også tas fra en vene, og vil da i hovedsak gi samsvarende resultater som fra en arteriell prøve med unntak av oksygen, som vil være lavere.

Blodet i kapillarene like under overhuden er stort sett likt arterieblod når hudgjennomblødningen er god, og slikt blod regnes vanligvis som likt med arterieblod. Denne type kapillarprøver tas oftest hos nyfødte. Hos pasienter med alvorlig hjerte- eller lungesvikt analyserer en også blodprøver fra sentrale vener eller lungearterien med henholdsvis et sentralt venekateter eller Swan-Ganz-kateter.

Blodgassens enkeltelementer

Ph

Normal pH i blodet er 7,35–7,45. Om pH er lavere enn dette er blodet acidotisk; om pH er høyere er blodet alkalotisk. Hvilken underliggende syre-baseforstyrrelse som eventuelt foreligger kan ikke sees av pH-verdien alene men må sees i sammenheng med blant annet pCO2. For eksempel kan man ha en underliggende metabolsk acidose som er kompensert med at pCO2 er senket, slik at pH-verdien er innenfor det normale.

pO2

pO2 er partialtrykket av oksygen i blodet. Det er mest vanlig å måle pO2 i arterielt blod, som betegnes PaO2. Sett i relasjon til oksygentrykket i innåndingsluften gir denne målingen viktig informasjon om lungenes funksjonsevne. Ved hjelp av PaO2, SaO2 og hemoglobinmengden i blodet kan man beregne blodets oksygeninnhold og dermed blant annet si noe om lungenes evne til å ta opp oksygen. Hvis en kjenner hjertets minuttvolum, kan en beregne oksygentilbudet til hele kroppen.

pO2 kan også måles i blandet venøst blod i sentrale blodårer (sentralvenøse blodgasser), enten ved innløpet til høyre side av hjertet (ScvO2) eller i lungearterien (SvO2). Dette blodet betegnes blandet fordi venøst blod fra overkroppen blandes med venøst blod fra underkroppen. Normalt er oksygenmetningen over 70 prosent i det blandede venøse blodet. Forskjellen mellom oksygeninnholdet i arterieblod og blandet venøst blod øker når oksygentilbudet til organismen synker, for eksempel som følge av hjertesvikt. Dette fordi vevene ekstraherer mer oksygen fra blodet for å kompensere for et dårligere oksygentilbud.

SO2

SO2, eller oksygenmetning, angir hvor stor prosentandel av blodets hemoglobin som har oksygen bundet til seg. Denne vil normalt være over 94 prosent i en arteriell prøve (SaO2). Beregning av SO2 gjøres på grunnlag av de målte verdiene og personens kroppstemperatur. Ved lav pO2 kan den beregnede SO2 være relativt unøyaktig. Separat, direkte måling av SO2 i et hemoksymeter gir korrekte verdier. Når blodmengden er for liten til at man kan måle pO2 direkte (som når det tas prøver fra kapillarblod), måler en i stedet SO2. pO2 kan da beregnes (relativt unøyaktig) ut fra denne.

PCO2

Blodets pH vil i stor grad avhenge av mengden CO 2 i blodet. Dette fordi CO2 som løses i vann vil spaltes til hydrogenioner (H+) og bikarbonat (HCO3-) av enzymet karbon anhydrase, og den økte mengden H+ vil gjøre blodet surt. Normal pCO2 er 4,5–6 kPa. PCO2 gir informasjon om personens ventilasjonsevne, det vil si personens lungeventilasjon i forhold til det behovet som organismen har for utskillelse av CO2 (se alveolært dødrom, emfysem).

Om pCO2 er over 6 kPa vil dette bidra til å gjøre blodet acidotisk. Dette sees typisk ved akutt svikt i pustearbeidet slik at CO2 ikke lenger luftes normalt ut gjennom lungene, og at nivået i blodet derfor stiger. Om pCO2 er under 4,5 kPa vil dette bidra til å gjøre blodet alkalotisk.

Da nivået av pCO2 i blodet i stor grad vil påvirke blodets pH-verdi, er det vanlig at pustearbeidet tilpasses for å tilstrebe en mest mulig normal pH-verdi. På denne måten kan kroppen kompensere for andre faktorer som påvirker pH, for eksempel ved økt mengde syrer i blodet.

Ved utvikling av en metabolsk acidose gjennom frigjøring av syrer i blodet (for eksempel laktat), vil den senkede pH-verdien gjøre at pustearbeidet stimuleres via kjemoreseptorer i hjernestammen og halsarteriene. Et økt pustearbeid vil gjøre at pCO2 synker og dermed bidrar til å gjøre blodet mer alkalotisk, og på den måten kompenseres det for det økte syreutslippet. Personen vil da ha en metabolsk acidose som er respiratorisk kompensert, og pH-verdien vil kunne være innenfor det normale eller fortsatt senket. Hvis sykdomsprosessen som bidrar til utviklingen av en metabolsk acidose samtidig medfører et for dårlig pustearbeid, kan pCO2 stige og kroppen dermed miste muligheten for å kompensere pH-verdien. Personen vil da utvikle en kombinert respiratorisk og metabolsk acidose.

Base excess og bikarbonat (HCO3-)

Base excess (BE, normalt -3 til +3) betegner forskjellen mellom pasientens bufferbase og en beregnet normalverdi. Om denne er lavere enn normalt tyder dette på at det er en økt mengde syrer i blodet. En hyppig årsak er økte mengder melkesyre (laktat) i blodet som følge av dårlig sirkulasjon til kroppens vev, som dermed endrer fra aerob til anaerob metabolisme på grunn av et for dårlig oksygentilbud. Andre årsaker kan være nedsatt syreutskillelse ved akutt nyresvikt, forgiftning med organiske syrer (for eksempel metanol) eller frigjøring av ketoner i blodet ved insulinmangel. Om kroppen har en unormal mengde syrer i blodet eller har elektrolyttforstyrrelser som øker H+-mengden i blodet, betegnes tilstanden som en metabolsk acidose.

Bikarbonat (HCO3-) i blodet fungerer som en viktig buffer mot syre-base-forstyrrelser. Ved frigjøring av syrer i blodet vil bikarbonat binde seg til de frigjorte H+-ionene og produsere CO2. På denne måten hindres raske endringer i blodets pH-verdi.

Tilsvarende vil det ved store syretap fra kroppen, for eksempel ved omfattende oppkast og tap av magesyre, tapes H + -ioner slik at blodet blir alkalotisk. For lavt nivå av H + -ioner på et slikt eller liknende grunnlag betegnes metabolsk alkalose.

Tolkning av blodgasser

Verdiene på en blodgassmåling bør tolkes og sees i sammenheng. Dette kan gjøres med ulike fremgangsmåter som for eksempel kan være:

1. Da den mest umiddelbare trusselen for en persons liv vil være for lavt oksygeninnhold i blodet, bør man først se på nivået av PaO2 og SaO2, i henhold til ABC-prinsippene i akuttmedisin. Om disse nivåene er lave og personen er alvorlig hypoksisk, bør man gjøre noe med dette før man ser videre på verdiene fra blodgassmålingen.

2. Det neste man bør gjøre er å se på pH-verdien. Er blodet acidotisk eller alkalotisk? Selv om pH verdien er normal kan det allikevel være en underliggende acidose eller alkalose, se punkt 5.

3. Det neste man bør se på er pCO2. Om pCO2 er forhøyet og blodets pH senket, mens øvrige målinger på blodgassen er innenfor det normale, har personen respiratorisk acidose.

Dersom pCO2 er lav, blodets pH har økt, mens øvrige målinger på blodgassen er innenfor det normale, har personen en respiratorisk alkalose.

4. Videre bør man se på om det kan være metabolske faktorer som påvirker pH-verdien. Om BE er lavere enn normalt, vil dette vanligvis skyldes at syrer er frigjort i blodet og at personen dermed har en underliggende metabolsk acidose. Om BE er høyere enn normalt, tyder det på at personen har en underliggende metabolsk alkalose.

5. Er nivået av pCO2 i blodet øket eller senket for å kompensere for en metabolsk forstyrrelse?

Om det er en underliggende metabolsk acidose (BE < -3), pCO2 er lav og pH normal, har personen en kompensert metabolsk acidose. Om det er en underliggende metabolsk alkalose (BE > +3), pCO2 er forhøyet og pH normal, har personen en kompensert metabolsk alkalose. Nivået av pCO2 vil sjelden kunne overstige 7 kPa for å kompensere for en metabolsk alkalose, så kroppen har begrenset evne til å kompensere for dette med å puste dårligere.

6. Betraktningene gjort under punkt 2–5 er ment som overordnede prinsipper og vil i hovedsak være de mest gjeldende i en akuttfase. Nyrene spiller imidlertid en viktig rolle i kroppens regulering av faktorer av betydning for pH-verdien. Nyrene kan kompensere med å skille ut H+ i urinen og øke mengden HCO3- i blodet over tid via ulike mekanismer. Karbondioksid løst i blodet vil være i en balanse med bikarbonat ut fra normale biokjemiske prinsipper som kan påvirkes av ulike faktorer, for eksempel om karbon anhydrase-enzymet påvirkes av legemidler . Da kaliumioner og H + -ioner er kationer som kan skiftes mot hverandre intra- og ekstracellulært, vil blodets kaliumverdi være påvirket av pH-verdien. Kroppen har også andre metoder for å kompensere for ubalanse i syre/base-status over tid. Vurderingene av en blodgass må derfor sees i sammenheng med dette.

Samlet vurdering av en blodgassprøve

Basert på målingene i en blodgass kan man altså ta stilling til om personen har:

Hver av disse forstyrrelsene kan være kompensert av kroppen eller være tilstede i kombinasjon. I vurdering av årsaken til syre-base-forstyrrelsen estimeres i tillegg ofte anion gap.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg