Oscillograf, instrument til å registrere svingninger. Man kobler pasienten til en monitor, der oscillografen er en av hovedkomponentene, med elektroder eller andre følere som man fester til huden. Trykkmålere på katetere som ligger inne i blodårer, overfører elektriske signaler til en oscillograf.

Katodestråleoscillograf er den vanligste oscillograftypen; en elektronstråle tjener som «blyant», og skriver mot en fluorescerende skjerm som gjør strålens anslag mot skjermen synlig. Elektronstrålen styres av to på hverandre loddrette elektriske felter, som så kan styres av to variable størrelser. Disse må kunne omformes til elektriske spenninger (f.eks. lydbølger ved hjelp av mikrofon), dersom de ikke allerede foreligger som spenninger. Alle nervøse prosesser i kroppen er ledsaget av elektriske spenningsvariasjoner som kan registreres på en oscillograf.

Moderne oscillografer består gjerne av flere individuelle oscillografer med felles skjerm, slik at man kan studere en rekke svingninger samtidig på skjermen. Fordelen med oscillografen er at elektronstrålen er praktisk talt uten masse og derfor kan følge enhver forandring uten treghet. Bildet på skjermen kan enten avfotograferes eller tegnes opp med spesielle skrivere, slik at det kan lagres og studeres senere.

Man bruker oscillografer i pasientovervåkningsutstyr for å få en direkte fremstilling av blodtrykkskurver, elektrokardiogram (EKG), oksygenmetning og en rekke andre fysiologiske forhold. Katodestråleoscillografer brukes i alle overvåkningsavdelinger, under operasjoner og ved en rekke medisinske undersøkelser. Oscilloskop er en oscillograf som bare visualiserer registreringene uten å kunne utføre kvantitative målinger på bildet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.