Otosklerose, lidelse i mellomøret som fører til gradvis hørselsnedsettelse. Lidelsen er nesten alltid dobbeltsidig, og den forekommer hos 1/2–1 % av befolkningen, hyppigst hos kvinner.

Man antar at det foreligger en arvelig disposisjon. Lidelsen fører til nydannelse av knokkelvev som hemmer stigbøylens bevegelser. Stigbøylen danner det siste leddet i den knokkelbroen som overfører lydsvingningene fra trommehinnen til det ovale vindu i sneglehuset (som rommer selve høreorganet). Etter hvert som stigbøylens fotplate gror fast i det ovale vindu, inntrer tunghørthet. (Se også øre.) Dannelsen av det nye knokkelvevet, som i motsetning til tinningbenet omkring, er bløtt og svampaktig, begynner antagelig allerede i tidlig barndom. Selve hørselssvekkelsen, som ofte kan være ledsaget av øresus, blir imidlertid som regel lagt merke til først i 30- eller 40-årsalderen.

Man har uten hell forsøkt forskjellige medisinske behandlinger, bl.a. med fluor og hormoner. Det er vanlig å operere pasienter med otosklerose. Som regel fjerner man stigbøylens bue og lager et hull i stigbøyleplaten, vanligvis ved hjelp av laser. Man erstatter buen med et stempel som passer i hullet i stigbøyleplaten, og forbinder stempelet med amboltens lange ben. Operasjonen er som regel hørselsmessig vellykket, men 1–2 % av de opererte får en forverring av hørselen.

I de tilfellene hvor lidelsen har spredt seg til sneglehuset og skadet sansecellene, kan pasientene hjelpes med et høreapparat, alternativt med cochleaimplantat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.