Otosklerose, lidelse i mellomøret som fører til gradvis hørselsnedsettelse. Lidelsen er nesten alltid dobbeltsidig, og den forekommer hos 1/2–1 % av befolkningen, hyppigst hos kvinner.

Man antar at det foreligger en arvelig disposisjon. Lidelsen fører til nydannelse av knokkelvev som hemmer stigbøylens bevegelser. Stigbøylen danner det siste leddet i den knokkelbroen som overfører lydsvingningene fra trommehinnen til det ovale vindu i sneglehuset (som rommer selve høreorganet). Etter hvert som stigbøylens fotplate gror fast i det ovale vindu, inntrer tunghørthet. (Se også øre.) Dannelsen av det nye knokkelvevet, som i motsetning til tinningbenet omkring, er bløtt og svampaktig, begynner antagelig allerede i tidlig barndom. Selve hørselssvekkelsen, som ofte kan være ledsaget av øresus, blir imidlertid som regel lagt merke til først i 30- eller 40-årsalderen.

Man har uten hell forsøkt forskjellige medisinske behandlinger, bl.a. med fluor og hormoner. Det er vanlig å operere pasienter med otosklerose. Som regel fjerner man stigbøylens bue og lager et hull i stigbøyleplaten, vanligvis ved hjelp av laser. Man erstatter buen med et stempel som passer i hullet i stigbøyleplaten, og forbinder stempelet med amboltens lange ben. Operasjonen er som regel hørselsmessig vellykket, men 1–2 % av de opererte får en forverring av hørselen.

I de tilfellene hvor lidelsen har spredt seg til sneglehuset og skadet sansecellene, kan pasientene hjelpes med et høreapparat, alternativt med cochleaimplantat.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.