sneglehuset

Øre. Høyre øre med skallebenet gjennomskåret, sett forfra.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Sneglehuset er del av det indre øret. Det ligger i et hulrom i tinningbenet (os temporale, pars petrosa) og inneholder sanseorganet for hørselen. I sanseorganet, Cortis organ, omformes lydbølgene til elektriske impulser som ledes videre til hjernen gjennom hørenerven (nervus vestibulocochlearis).

Faktaboks

Også kjent som
cochlea

Oppbygning hos mennesket

Organet er hos mennesket bygget som en konisk spiral omkring en kjegleformet akse av spongiøst ben (modiolus), med 2½ vindinger formet som et sneglehus. Spiralens åpning står i forbindelse med det bevegelige ørebenet stigbøylen (stapes) som formidler trykkbølger gjennom spiralen. I denne kanalen rager en tynn benkam ut fra sentralaksen. Mellom denne og den motstående veggen er det festet en bindevevsmembran (lamina basilaris), slik at kanalen deles i to: i en øvre del (scala vestibuli) og en nedre del (scala tympani). De to delene er forbundet med hverandre i toppen av spiralen (cupula cochlea) ved en åpning (helicotrema). Mellom dem ligger den såkalte hinnete labyrinten (ductus cochlearis), formet som et trekantet rør oppå bindevevsmembranen og fylt med en klar væske som kalles endolymfe. Også i rommet over og under den hinnete labyrinten er det væske; den kalles perilymfe. Det er på basalmembranen i den hinnete labyrinten at reseptororganet for lydbølgene ligger (Cortis organ). Den ytterste delen av denne spiralen oppfatter de høyeste tonene, mens den indre, sentrale delen nær toppen oppfatter de dypeste.

Oppbygning hos dyr

Bare pattedyr har sneglehus; en del pattedyr har noen flere vindinger enn mennesket. Fugler og krypdyr har en nesten rett cochlea-gang der blindenden betegnes lagena. Fisk og amfibier har kun en ganske kort lagena.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg