pasient

En pasient kan forvente at helsetjenesten legger til rette for at pasienten skal bli frisk eller få symptomer lindret, og at vedkommende avlastes, for eksempel ved sykmelding. Det er utarbeidet egne pasientrettigheter.

Pasienten forventes å følge de rådene og anvisningene som helsetjenesten gir med det mål at vedkommende skal bli frisk. I praksis vil det si at pasienten må gjennomgå de undersøkelsene som behandleren finner nødvendig, akseptere de behandlingene som ordineres, og prøve å endre livsstilen sin i den grad det fordres for å bli frisk.

Mange personer med kroniske sykdommer ønsker ikke å betrakte seg som pasienter til daglig; de vil heller legge vekt på andre, og viktigere roller som de har i samfunnet. For eksempel vil en person med diabetes heller oppfattes som familiefar og arbeidstaker, enn som en diabetespasient. Likevel er vedkommende også pasient med jevne mellomrom, når det foretas kontroller og det skal skrives ut nye medisiner. Noen blir nødt til å markere pasientrollen sin for å oppnå ulike velferdsgoder.

Pasientbegrepet brukes mest av typiske behandlere i helsetjenesten, som leger og fysioterapeuter. Personer på sykehjem omtales ofte som beboere, selv om de både er syke og under behandling, mens de noe mer nøytrale betegnelsene klient eller bruker blir benyttet i en del andre sammenhenger.

• pasientrettighet

• Tidsskrift for Den norske legeforening: Språkspalten – pasient