pasient

En pasient kan forvente at omgivelsene tar hensyn og hjelper ham eller henne til å bli frisk ved at vedkommende avlastes, for eksempel ved sykmelding. Det er utarbeidet egne pasientrettigheter.

Pasienten forventes å følge de rådene og anvisningene som helsetjenesten gir med det mål at vedkommende skal bli frisk. I praksis vil det si at pasienten må gjennomgå de undersøkelsene som behandleren finner nødvendig, akseptere de behandlingene som ordineres, og prøve å endre livsstilen sin i den grad det fordres for å bli frisk.

Mange personer med kroniske sykdommer ønsker ikke å betrakte seg som pasienter til daglig; de vil heller legge vekt på andre, og viktigere roller som de har i samfunnet. For eksempel vil en person med diabetes heller oppfattes som familiefar og arbeidstaker, enn som en diabetespasient. Likevel må vedkommende tre inn i pasientrollen med jevne mellomrom for å foreta kontroller og få utskrevet nye medisiner. Andre blir nødt til å markere pasientrollen sin for å oppnå ulike goder. En person med mange symptomer men uten klare funn kan ønske å understreke pasientrollen i en fase der han eller hun søker om trygdeytelser.

Pasientbegrepet brukes mest av typiske behandlere i helsetjenesten, som leger og fysioterapeuter. Personer på sykehjem omtales ofte som beboere, selv om de både er syke og under behandling, mens de noe mer nøytrale betegnelsene klient eller bruker blir benyttet i en del andre sammenhenger.

• pasientrettighet

• Tidsskrift for Den norske legeforening: Språkspalten – pasient