de fire prinsipper

De fire prinsipper er et sett av grunnprinsipper for medisinsk etikk, og for medisinsk og helsefaglig profesjonsetikk. Settet består av prinsippene å gjøre godt, å respektere selvbestemmelse, å ikke skade, og å være rettferdig. En omfattende fremstilling av de fire prinsipper gis av Tom Bauchamp og James Childress i boken Principles of Biomedical Ethics.

De fire prinsipper er handlingsledende, men kan også komme i konflikt. Eksempelvis kan en ved mangel på ressurser havne i en konflikt mellom å gjøre godt og å være rettferdig, hvis rettferdighetshensyn tilsier at en pasient ikke kan prioriteres.

En kan også havne i konflikt mellom å respektere selvbestemmelse og å unngå skade, hvis en pasient ønsker å handle på måter som går utover pasientens egen helse. God håndtering av slike konflikter er en sentral del av helsepersonell sin opplæring i profesjonsetikk.

Å gjøre godt

Forpliktelsen til å gjøre godt ligger til grunn for at vi har helsetjenesten og helsepersonell i utgangspunktet. Samfunnsoppdraget til helsepersonell er nettopp å gjøre godt i betydningen å redde liv, behandle sykdom, gi omsorg, og fremme god helse.

I motsetning til en negativ plikt til å unngå skade (se nedenfor), er den positive plikten til å gjøre godt gjerne relativ snarere enn absolutt. Positive plikter dreier seg om handlinger en etisk sett bør men ikke gjøre. En positiv plikt handler gjerne om idealer snarere enn normer.

Samfunnet har imidlertid gitt helsepersonell en særlig forpliktelse til å gjøre godt, ved å bedre pasienters og brukeres helse og velferd. Å gjøre godt ved å forebygge, hele, lindre og gi omsorg er derfor helsepersonell sin fremste oppgave.

Å respektere selvbestemmelse

Å kunne bestemme over det som gjelder en selv, er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. I vår tid er selvbestemmelse ikke bare en rettighet en kan benytte, men også et ideal en bør oppfylle. I dette ligger også at en så langt som mulig skal gjøre andre mennesker i stand til å bestemme over seg selv, i alt fra barneoppdragelse til eldreomsorg.

Et annet ord for selvbestemmelse er autonomi. I helse- og omsorgstjenester er en opptatt av å sikre og fremme pasientautonomi, altså at pasienter og brukere i så stor grad som mulig selv kan ta valg og medvirke til samvalg. Helsepersonell skal realisere pasienters mulighet og evne til å ta slike valg. Dermed er en viktig oppgave å gi pasienten utfyllende informasjon, som er forståelig for den enkelte og letter handlingsvalg.

Å ikke skade

Å ikke skade er en negativ plikt for helsepersonell, med andre ord en plikt til å unnlate å gjøre noe. Slike negative plikter skiller ut hvilke handlinger som er etisk uakseptable, som å ta liv, stjele, og bryte løfter. Negative plikter gir slik visse nødvendige, men ikke tilstrekkelige, profesjonsetiske normer: De forteller hva en ikke skal gjøre, men lite om hva en bør gjøre.

Hvis formålet med en handling er godt, er det i en viss grad legitimt for helsepersonell å bryte negative plikter, for eksempel ved å amputere en fot som ledd i livreddende behandling, eller å gjennomføre tvangstiltak for å hindre selvskading. Det er langt mer omdiskutert om det er legitimt for helsepersonell å bryte en negativ plikt til å ikke skade ved å utføre aktiv eller passiv dødshjelp.

Å være rettferdig

Helsemyndigheter og helsepersonell skal sørge for at helsehjelp gis på en rettferdig måte. Det er ikke uten videre gitt hva det vil si. I samfunn med universell helsedekning vil en knytte rettferdighet tett opp mot en likhet i tilgang til helsetjenester. Rettferdighet innebærer at enhver som søker helsehjelp behandles likt, uavhengig av betalingsevne, sosial status, religiøs tilhørighet, kjønn, og så videre.

Enhver forskjellsbehandling av pasienter må unngås eller begrunnes. En måte å begrunne og legitimere ulik behandling er ved å benytte det formale likhetsprinsipp, som sier at «like tilfeller skal behandles likt». Rettferdighet betyr ikke at det personer som sådan som skal behandles likt, det er i stedet deres behov for helsehjelp: En avrevet arm går foran en vond rygg.

Et slikt prinsipp om likebehandling kan begrunne rettferdige prioriteringer i helsetjenesten. Rettferdighet kan også knyttes tett opp mot idealet om barmhjertighet, og slik gi legitimitet til en særlig omsorg for og prioritering av de svakeste.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tom L. Beauchamp og James F. Childress: Principles of Biomedical Ethics. Oxford University Press, 8. utgave 2019
  • Knut Erik Tranøy: Medisinsk etikk i vår tid. Fagbokforlaget 2005

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg