Store medisinske leksikon
Periodontium er betegnelsen på tannens festeapparat i kjeven. Det består av strekkfaste kollagenfibre i forskjellige retninger, mellom tannrotens sementlag og alveolens vegg, og gjør tannen til en viss grad «fjærende» når vi tygger. Periodontiet innerveres sensorisk og dekkes og beskyttes av tannkjøttet.
Faktaboks
- uttale:
-
periodˈontium
- etymologi:
-
av gresk peri, ‘omkring’, og odous, ‘tann’
- også kjent som:
-
parodontium, desmodontium, rothinne
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.