Kollagen, en gruppe proteiner som utgjør hovedbestanddelen av det nettverket av fiberdannende proteiner og polysakkarider som finnes i vevet rundt cellene (den ekstracellulære matriks). Samlet utgjør kollagenene ca. 25 % av totalmassen av protein i kroppen. De finnes særlig i lærhud, knokler, brusk og sener. I kjøtt sees kollagenfibrene som de lyse, seige fibrene som gjør kjøttet vanskelig å skjære og tygge. Kollagen løses i svake syrer; dette er basis for marinering av kjøtt. Når kollagen kokes, får vi gelatin., som tidligere ble brukt som limstoff. Kollagen består av tre langstrakte polypeptidkjeder (se polypeptider), kalt α-kjeder, spiralisert rundt hverandre i en langstrakt trippelspiral (trippelheliks, se heliks). Hver av α-kjedene kan bestå av opptil ca. 1000 aminosyrer med karakteristisk repeterende mønster av tre aminosyrer: glysin-x-y, der x og y ofte er prolin eller hydroksyprolin. Hver tredje aminosyre er altså glysin, som er den minste av alle aminosyrene. Hydroksyprolin er ikke en av de 20 aminosyrene som brukes i proteinsyntesen, men er dannet ved hydroksylering (påhekting av hydroksylgruppe, det samme som –OH) av prolinsidekjeder umiddelbart etter syntesen av α-kjedene. Hydroksyleringen er avhengig av C-vitamin. Mangel på C-vitamin gir ustabile kollagenmolekyler med skjørbuk til følge.

En rekke mutasjoner i genene for ulike kollagenα-kjeder er kjent som årsak til alvorlige genetiske sykdommer. Eksempler er (affisert kollagentype i parentes): osteogenesis imperfecta (kollagen type I), kondrodysplasier, dvs. defekter av brusk som leder til knokkeldeformiteter og veksthemning (kollagen type II) og Ehlers-Danlos' syndrom (kollagen type III).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.