Kollagen, en gruppe proteiner som utgjør hovedbestanddelen av det nettverket av fiberdannende proteiner og polysakkarider som finnes i vevet rundt cellene (den ekstracellulære matriks). Samlet utgjør kollagenene ca. 25 % av totalmassen av protein i kroppen. De finnes særlig i lærhud, knokler, brusk og sener. I kjøtt sees kollagenfibrene som de lyse, seige fibrene som gjør kjøttet vanskelig å skjære og tygge. Kollagen løses i svake syrer; dette er basis for marinering av kjøtt. Når kollagen kokes, får vi gelatin., som tidligere ble brukt som limstoff. Kollagen består av tre langstrakte polypeptidkjeder (se polypeptider), kalt α-kjeder, spiralisert rundt hverandre i en langstrakt trippelspiral (trippelheliks, se heliks). Hver av α-kjedene kan bestå av opptil ca. 1000 aminosyrer med karakteristisk repeterende mønster av tre aminosyrer: glysin-x-y, der x og y ofte er prolin eller hydroksyprolin. Hver tredje aminosyre er altså glysin, som er den minste av alle aminosyrene. Hydroksyprolin er ikke en av de 20 aminosyrene som brukes i proteinsyntesen, men er dannet ved hydroksylering (påhekting av hydroksylgruppe, det samme som –OH) av prolinsidekjeder umiddelbart etter syntesen av α-kjedene. Hydroksyleringen er avhengig av C-vitamin. Mangel på C-vitamin gir ustabile kollagenmolekyler med skjørbuk til følge.

En rekke mutasjoner i genene for ulike kollagenα-kjeder er kjent som årsak til alvorlige genetiske sykdommer. Eksempler er (affisert kollagentype i parentes): osteogenesis imperfecta (kollagen type I), kondrodysplasier, dvs. defekter av brusk som leder til knokkeldeformiteter og veksthemning (kollagen type II) og Ehlers-Danlos' syndrom (kollagen type III).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.