odontologi

I Egypt fantes tannleger allerede på Herodots tid. Man har også funnet gullproteser i etruskiske graver. Først med Hippokrates fikk odontologien imidlertid et vitenskapelig grunnlag. I middelalderen og frem til begynnelsen av 1700-tallet stagnerte odontologien. Banebrytende for utviklingen ble andre bind i P. Fauchards verk Le Chirurgien dentiste fra 1728, og i løpet av 1800-tallet gjorde odontologien store fremskritt, først i teknisk-mekanisk retning, senere også i biologisk-medisinsk retning.

Den første utdannelsesinstitusjon for odontologi ble opprettet i Baltimore i USA i 1839.

Fra å være et håndverksfag med fokus på tannuttrekking eller reparasjon av tenner, er moderne odontologi snudd til å ha pasienten i fokus med vekt på forebyggelse av sykdom fremfor behandling av denne. I odontologien jobbes det for at befolkningen skal ha en sunn munn i en sunn kropp. Videre legges det vekt på god kommunikasjon med pasienter, slik at frykt og angst for tannbehandling reduseres, og en helhetlig forståelse av pasientens helsetilstand oppnås. Undervisningen skal være forskningsbasert, og det er et mål at odontologisk diagnostikk og behandling skal bygge på den beste tilgjengelige kunnskap.

Den vanligste tannsykdommen, karies, kan i stor grad forebygges. Det har ført til at befolkningen i mange land nå har mye friskere tenner enn tidligere. Likevel er det høy forekomst av tannsykdommer og andre munnhulesykdommer i befolkningen, og tannleger har høy kompetanse i å diagnostisere og behandle disse. Både tradisjonelle og mer moderne teknikker er i bruk for å reparere skadde tenner og erstatte manglende tenner. Det er spesialistutdanning innenfor flere fagområder av odontologien. Ved de odontologiske lærestedene utføres det både klinisk, basalbiologisk og medisinsk/odontologisk forskning.

• tennene
• karies