periodontitt

Periodontitt. Tegningen viser en jeksel som er angrepet av periodontitt. En slik betennelse kan vedvare i mange år uten at pasienten merker det, og kan føre til at tannen løsner og går tapt. En del av roten har mistet forbindelsen med kjevebenet (nede til høyre på bildet).

Av /NTB Scanpix ※.

Periodontitt, eller tannkjøttbetennelse, er en betennelse i vev som omgir tennene. Disse vevene, som under ett betegnes periodontiet, omfatter benvevet, sementen (benlignende substans som dekker selve tannbenet fra tannhals til rotspiss) og rothinnen (tannens festeapparat); den sistnevnte forbinder sementen med benvevet og tannkjøttranden.

Faktaboks

Uttale
periodontˈitt
Etymologi
av forstavelsen peri-, gresk odous, ‘tann’, og -itis, ‘betennelse’

Apikal periodontitt er betennelse i vevet rundt rotspissen på tannen. Den utgår som oftest fra et kariesangrep eller som følge av et tanntraume, og kan ha et akutt forløp med dannelse av tannbyll eller et kronisk forløp med gradvis resorpsjon (oppløsning) av benet rundt rotspissen.

Kronisk marginal periodontitt er en lidelse som i varierende grad rammer mange voksne etter 35–40 års alder. Det er denne formen som vanligvis knyttes til uttrykket periodontitt, og som i alvorlig form kan resultere i at tenner løsner.

Forskjellen på gingivitt og periodontitt er blant annet at førstnevnte betennelse er reversibel, det vil si at ingen permanent skade er oppstått, mens ved periodontitt er tannens festefibre og det omgivende kjevebeinet helt eller delvis ødelagt. Redusert beinfeste betyr ikke at tennene går tapt, men den kroniske betennelsen bør behandles.

Utbredelse

Periodontitt er en sykdom som er utbredt over hele verden. I Norge er periodontitt den viktigste årsaken til tanntap etter 45 års alder.

Årsak

Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tann og tannkjøtt. Dette bakteriebelegget (plakk) vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven. Dersom belegget, og dermed årsaken til tannløsningssykdommen, ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut.

Selv om årsaken til periodontitten ligger i bakteriebelegget, er vertens immunrespons viktig for sykdomsutviklingen. Sykdomsutviklingen styres også av en genetisk komponent, og noen familier vil være mer disponert for sykdommen enn andre.

Ulike faktorer som også kan påvirke forløpet er alder, røyking, etnisitet, stress, medisinbruk og generelle sykdommer som eksempelvis diabetes. Det spekuleres på om individer med periodontitt har økt risiko for hjerte-karsykdom og andre systemiske sykdommer med bakteriell årsak, der kroppens immunrespons er viktig.

Ofte vil pasienten ikke være oppmerksom på sykdommen før den har resultert i tannvandring eller løsning av tennene. Dette kan pågå uten at pasienten har smerter eller andre sykdomstegn.

Symptomer

Periodontitt starter som oftest med rødt og litt hovent tannkjøtt som blør lett ved tannpuss og bruk av tanntråd/tannstikker. En enkel tannkjøttbetennelse (gingivitt) behøver ikke utvikle seg videre, men ikke sjelden vil denne prosessen fortsette i dybden med festetap som resultat.

Behandling

Forebygging

Gingivitt kan behandles uten at det medfører permanent skade. Periodontitt kan forebygges eller stanses. Siden sykdommen skyldes bakterier i tannbelegget, er den årsaksrettede forebyggelse eller behandling å fjerne alt belegg rundt tennene. Pasientens oppgave er ved hjelp av tannbørste, tanntråd, eventuelt tannstikker og interdentalbørster, å fjerne belegg som er tilgjengelig, det vil si belegg over tannkjøttranden. Tannlegens eller tannpleierens arbeid ved behandling av periodontitt består i å fjerne belegg som finnes i lommen mellom tannkjøtt og tann.

Ofte forkalkes bakteriebelegget, og det blir da til tannstein. Tannstein må fjernes av tannlege/tannpleier. Det kan skje ved mekanisk fjerning, ofte i kombinasjon med ultralyd.

Kirurgisk periodontittbehandling

Kirurgisk periodontittbehandling kan være hensiktsmessig dersom tannkjøttlommen langs tannen er for dyp. Det går ut på at tannlegen enten skjærer bort litt av tannkjøttet (reduserer tannkjøttlommen) eller løsner en del av tannkjøttranden fra tannen for lettere å komme til bakteriebelegg som har dannet seg på tannroten. Prinsippet for kirurgisk periodontittbehandling er altså det samme som for ikke-kirurgisk behandling: total fjerning av belegget.

Periodontal regenerasjonsterapi

Bildet viser 3 stadier i regenerasjonsterapi.
1) En fortann i underkjeven mangler ben helt ned til rotspissen
2) Det er gjort en regenerasjonsterapi men bare med begrenset effekt
3) Regenerasjonsterapien er gjentatt med svært godt resultat. Både ben og tannfeste
er gjendannet
Periodontal Regenerasjonsterapi
Av .

Normalt er det vanskelig, om ikke umulig, å gjenvinne tannfeste som er tapt pga periodontitt. Årsaken ligger i teknikken man bruker for å bli kvitt periodontitten; Rense rotoverflaten eller skjære bort tannkjøttet over den periodontale nedbrytingen. Imidlertid er det etter hvert kommet teknikker som med en viss forutsigbarhet kan medføre gjendannelse av tannfestet, men da bare til en viss grad. Dette kalles regenerasjonsterapi, og gjøres ved kirurgiske inngrep der tannlegen bruker forskjellige teknikker for at kroppen skal kunnegjenskape deler av tannfestet. Forutsigbarheten i slike teknikker ligger i pasientens konstitusjon, periodontitt-defektens anatomi, plassering i tannsettet og hvor lenge defekten har stått. Grunnteknikken er å åpne tannkjøttet rundt tannen, som kalles å legge opp en tannkjøttslapp, hvorpå man renser rotoverflaten og fjerner betennelsesvev på bløtvevssiden. Deretter introduserer man forskjellige materialer som skal stimulere kroppen til å nydanne periodontalmembranen og kjevebenet rundt tannroten med utgangspunkt i den eksisterende periodontalmembranen i bunnen av periodontaldefekten.

Emalje-matriksproteiner er en blanding av klonede biologisk aktive molekyler som, når de påføres en ren tannrotoverflate eller oralt sår, danner en ekstracellulær matrise som stimulerer celler og prosesser som er grunnleggende for periodontal regenerering og sårheling av bløtvev.

Membraner finnes i forskjellige materialer og fra forskjellige leverandører. Membraner kommer både som ikke-nedbrytbare (ikke-resorberbare) eller selvnedbrytende (resorberbare) materialer. Under et kirurgisk inngrep plasseres disse membranene slik at bendefekter inn mot tannroten dekkes av membranet som et tak og bindes (sutureres) fast mot rotoverflaten. Tanken er at membranet skal kunne bevare et blodkoagel i bendefekten og samtidig hindre epitelceller å gro ned langs rotoverflaten og motvirke regenerasjon av rothinnen og nydannet ben.

Fillere eller regerasjonsmaterialer er forskjellige typer kunstige og benliknende materialer som plasseres i defekter rundt tannen. De kombineres ofte med emdogain og membraner. Tanken er at det benliknende materialet skal være kjernen i et blodkoagel, hvorpå materialet resorberes av kroppen og erstattes av ben. På denne måten heles også bendefekter forårsaket av periodontitt og det kan til og med gi en rekonstruksjon av periodontalmembranen.

Prognose

Dersom tannoverflatene rengjøres grundig og regelmessig, vil prognosen etter periodontittbehandling være god. Imidlertid har noen en familiær disposisjon og/eller opprettholder røykevaner som gir dårligere prognose.

Prognosen for regenerasjonskirurgi er uforutsigbar og avhenger av en rekke ukjente og kjente faktorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg