Periodontitt, betennelse i vev som omgir tennene. Disse vevene, som under ett betegnes periodontiet, omfatter benvevet, sementen (benlignende substans som dekker selve tannbenet fra tannhals til rotspiss) og rothinnen (tannens festeapparat); den sistnevnte forbinder sementen med benvevet og tannkjøttranden. Apikal periodontitt er betennelse i vevet rundt rotspissen på tannen. Den utgår som oftest fra et kariesangrep eller som følge av et tanntraume og kan ha et akutt forløp med dannelse av tannbyll eller et kronisk forløp med gradvis resorpsjon (oppløsning) av benet rundt rotspissen. Kronisk marginal periodontitt er en lidelse som i varierende grad rammer mange voksne etter 35-40 års alder. Det er denne formen som vanligvis knyttes til uttrykket periodontitt.

Periodontitt er en sykdom som er utbredt over hele verden. I Norge er periodontitt den viktigste årsaken til tanntap etter 45-årsalderen.

Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tann og tannkjøtt. Dette bakteriebelegget (plakk) vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven. Dersom dette belegget, og dermed årsaken til tannløsningssykdommen, ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut. Selv om årsaken til periodontitten ligger i bakteriebelegget, er vertens immunrespons viktig for sykdomsutviklingen. Sykdomsutviklingen styres også av en genetisk komponent, og noen familier vil være mer disponert for sykdommen enn andre. Ulike faktorer som også kan påvirke forløpet er alder, røyking, etnisitet, stress, medisinbruk og generelle sykdommer som eksempelvis diabetes. Det spekuleres på om individer med periodontitt har økt risiko for hjerte-karsykdom og andre systemiske sykdommer med bakteriell årsak, der kroppens immunrespons er viktig. Ofte vil pasienten ikke være oppmerksom på sykdommen før den har resultert i tannvandring eller løsning av tennene. Dette kan pågå uten at pasienten har smerter eller andre sykdomstegn.

Periodontitt starter som oftest med rødt og litt hovent tannkjøtt som blør lett ved tannpuss og bruk av tanntråd/tannstikker. En enkel tannkjøttbetennelse behøver ikke utvikle seg videre (gingivitt), men ikke sjelden vil denne prosessen fortsette i dybden med festetap som resultat.

Gingivitt kan behandles uten at det medfører permanent skade. Periodontitt kan forebygges eller stanses. Siden sykdommen skyldes bakterier i tannbelegget, er den årsaksrettede forebyggelse eller behandling å fjerne alt belegg rundt tennene. Pasientens oppgave er ved hjelp av tannbørster, tanntråd, eventuelt tannstikker og interdentalbørster, å fjerne belegg som er tilgjengelig, det vil si belegg over tannkjøttranden. Tannlegens eller tannpleierens arbeid ved behandling av periodontitt består i å fjerne belegg som finnes i lommen mellom tannkjøtt og tann.

Ofte forkalkes bakteriebelegget, og det blir da til tannstein. Tannstein må fjernes av tannlege/tannpleier. Det kan skje ved mekanisk fjerning ofte i kombinasjon med ultralyd

Kirurgisk periodontittbehandling kan være hensiktsmessig dersom tannkjøttlommen langs tannen er for dyp. Det går ut på at tannlegen enten skjærer bort litt av tannkjøttet (reduserer tannkjøttlommen) eller løsner en del av tannkjøttranden fra tannen for lettere å komme til bakteriebelegg som har dannet seg på tannroten. Prinsippet for kirurgisk periodontittbehandling er altså det samme som for ikke-kirurgisk behandling: total fjerning av belegget.

Dersom tannoverflatene rengjøres grundig og regelmessig, vil prognosen etter periodontittbehandling være god. Imidlertid har noen en familiær disposisjon og/eller opprettholder røykevaner som gir dårligere prognose.

Intens forskning på det immunologiske og mikrobiologiske området er i gang og vil forhåpentlig gi en mer detaljert viten om denne folkesykdommen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.