periodontitt

Periodontitt. Tegningen viser en jeksel som er angrepet av periodontitt. En slik betennelse kan vedvare i mange år uten at pasienten merker det, og kan føre til at tannen løsner og går tapt. En del av roten har mistet forbindelsen med kjevebenet (nede til høyre på bildet).

Av /NTB Scanpix ※.

Periodontitt, eller tannkjøttbetennelse, er en betennelse i vev som omgir tennene. Disse vevene, som under ett betegnes periodontiet, omfatter benvevet, sementen (benlignende substans som dekker selve tannbenet fra tannhals til rotspiss) og rothinnen (tannens festeapparat); den sistnevnte forbinder sementen med benvevet og tannkjøttranden.

Faktaboks

uttale
periodontˈitt
etymologi
av forstavelsen peri-, gresk odous, ‘tann’, og -itis, ‘betennelse’

Apikal periodontitt er betennelse i vevet rundt rotspissen på tannen. Den utgår som oftest fra et kariesangrep eller som følge av et tanntraume, og kan ha et akutt forløp med dannelse av tannbyll eller et kronisk forløp med gradvis resorpsjon (oppløsning) av benet rundt rotspissen.

Kronisk marginal periodontitt er en lidelse som i varierende grad rammer mange voksne etter 35–40 års alder. Det er denne formen som vanligvis knyttes til uttrykket periodontitt, og som i alvorlig form kan resultere i at tenner løsner.

Forskjellen på gingivitt og periodontitt er blant annet at førstnevnte betennelse er reversibel, det vil si at ingen permanent skade er oppstått, mens ved periodontitt er tannens festefibre og det omgivende kjevebeinet helt eller delvis ødelagt. Redusert beinfeste betyr ikke at tennene går tapt, men den kroniske betennelsen bør behandles.

Utbredelse

Periodontitt er en sykdom som er utbredt over hele verden. I Norge er periodontitt den viktigste årsaken til tanntap etter 45 års alder.

Årsak

Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tannen og tannkjøttet. Dette bakteriebelegget (plakk) vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven. Dersom belegget, og dermed årsaken til tannløsningssykdommen, ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut.

Selv om årsaken til periodontitten ligger i bakteriebelegget, er vertens immunrespons viktig for sykdomsutviklingen. Sykdomsutviklingen styres også av en genetisk komponent, og noen familier vil være mer disponert for sykdommen enn andre.

Ulike faktorer som også kan påvirke forløpet er alder, røyking, etnisitet, stress, medisinbruk og generelle sykdommer som eksempelvis diabetes. Det spekuleres på om individer med periodontitt har økt risiko for hjerte-karsykdom og andre systemiske sykdommer med bakteriell årsak, der kroppens immunrespons er viktig.

Ofte vil pasienten ikke være oppmerksom på sykdommen før den har resultert i tannvandring eller løsning av tennene. Dette kan pågå uten at pasienten har smerter eller andre sykdomstegn.

Symptomer

Periodontitt starter som oftest med rødt og litt hovent tannkjøtt som blør lett ved tannpuss og bruk av tanntråd/tannstikker. En enkel tannkjøttbetennelse (gingivitt) behøver ikke utvikle seg videre, men ikke sjelden vil denne prosessen fortsette i dybden med festetap som resultat.

Forebygging

Gingivitt kan forebygges og behandles ved enkle endringer i pasientens tannrengjøringsvaner. Periodontitt kan forebygges ved de samme tiltakene, og forskning viser at man kan redusere alvorligheten av periodontal sykdom mye ved god munnhygiene (tannpuss). Pasientens oppgave er ved hjelp av tannbørste, tanntråd, eventuelt tannstikker og interdentalbørster, å fjerne belegg som er tilgjengelig, det vil si belegg over tannkjøttranden. Hos en periodontittpasient som har litt større mellomrom mellom tennene, er tannbørste og tanntråd ikke så mye hjelp – da må man bruke riktig tilpassede mellomromsbørster.

Behandling

Ikke-kirurgisk periodontitt-behandling

Gingivitt kan behandles uten at det medfører permanent skade. Siden sykdommen skyldes bakterier i tannbelegget, er den årsaksrettede forebygging eller behandling å fjerne alt belegg rundt tennene. Hvis belegget (plakk, biofilm) får ligge, vil det til slutt forkalkes av kalsium som kommer fra spyttet og gingivalvæsken og da kan det ikke pusses bort av pasienten selv. Tannlegens eller tannpleierens arbeid ved behandling av periodontitt består derfor i å fjerne forkalket belegg (tannstein) og belegg (plakk, biofilm) som finnes i lommen mellom tannkjøttet og tannen. Dette kalles scaling eller depurasjon. Det kan skje ved mekanisk fjerning, ofte i kombinasjon med ultralyd. En vanlig rens, som mange pasienter får regelmessig hos sin tannlege, er med på å redusere risikoen for å få tannkjøttsykdommer, men behandling er det ikke. En behandling av tannkjøttsykdommen periodontitt må være systematisk og omfatte alle tannflatene i tannsettet. Deretter holdes sykdommen i sjakk ved at pasienten gjør rent.

Kirurgisk periodontittbehandling

Kirurgisk periodontittbehandling kan være hensiktsmessig dersom tannkjøttlommen langs tannen er for dyp. Det går ut på at tannlegen enten skjærer bort litt av tannkjøttet (reduserer tannkjøttlommen) eller løsner en del av tannkjøttranden fra tannen for lettere å komme til bakteriebelegg som har dannet seg på tannroten. Prinsippet for kirurgisk periodontittbehandling er altså det samme som for ikke-kirurgisk behandling: total fjerning av belegget.

Periodontal regenerasjonsterapi

Bildet viser 3 stadier i regenerasjonsterapi.
1) En fortann i underkjeven mangler ben helt ned til rotspissen
2) Det er gjort en regenerasjonsterapi men bare med begrenset effekt
3) Regenerasjonsterapien er gjentatt med svært godt resultat. Både ben og tannfeste
er gjendannet
Periodontal Regenerasjonsterapi
Av .

Normalt er det vanskelig, om ikke umulig, å gjenvinne tannfeste som er tapt på grunn av periodontitt. Årsaken ligger i teknikken man bruker for å bli kvitt periodontitten; Rense rotoverflaten eller skjære bort tannkjøttet over den periodontale nedbrytingen. Imidlertid er det etter hvert kommet teknikker som med en viss forutsigbarhet kan medføre gjendannelse av tannfestet, men da bare til en viss grad. Dette kalles regenerasjonsterapi, og gjøres ved kirurgiske inngrep der tannlegen bruker forskjellige teknikker for at kroppen skal kunne gjenskape deler av tannfestet. Forutsigbarheten i slike teknikker beror på pasientens helsetilstand, periodontitt-defektens anatomi, plassering i tannsettet og hvor lenge defekten har stått.

Grunnteknikken er å åpne tannkjøttet rundt tannen, som kalles å legge opp en tannkjøttslapp, hvorpå man renser rotoverflaten og fjerner betennelsesvev på bløtvevssiden. Deretter introduserer man forskjellige materialer som skal stimulere kroppen til å nydanne periodontalmembranen og kjevebenet rundt tannroten med utgangspunkt i den eksisterende periodontalmembranen i bunnen av periodontaldefekten.

Prognose

Dersom tannoverflatene rengjøres grundig og regelmessig, vil prognosen etter periodontittbehandling være god. Imidlertid har noen en familiær disposisjon og/eller opprettholder røykevaner som gir dårligere prognose.

Prognosen for regenerasjonskirurgi er uforutsigbar og avhenger av en rekke ukjente og kjente faktorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg