periodontitt

Periodontitt, eller tannkjøttbetennelse, er en betennelse i vev som omgir tennene. Disse vevene, som under ett betegnes periodontiet, omfatter benvevet, sementen (benlignende substans som dekker selve tannbenet fra tannhals til rotspiss) og rothinnen (tannens festeapparat); den sistnevnte forbinder sementen med benvevet og tannkjøttranden.

Apikal periodontitt er betennelse i vevet rundt rotspissen på tannen. Den utgår som oftest fra et kariesangrep eller som følge av et tanntraume, og kan ha et akutt forløp med dannelse av tannbyll eller et kronisk forløp med gradvis resorpsjon (oppløsning) av benet rundt rotspissen.

Kronisk marginal periodontitt er en lidelse som i varierende grad rammer mange voksne etter 35–40 års alder. Det er denne formen som vanligvis knyttes til uttrykket periodontitt, og som i alvorlig form kan resultere i at tenner løsner.

Forskjellen på gingivitt og periodontitt er blant annet at førstnevnte betennelse er reversibel, det vil si at ingen permanent skade er oppstått, mens ved periodontitt er tannens festefibre og det omgivende kjevebeinet helt eller delvis ødelagt. Redusert beinfeste betyr ikke at tennene går tapt, men den kroniske betennelsen bør behandles.

Periodontitt er en sykdom som er utbredt over hele verden. I Norge er periodontitt den viktigste årsaken til tanntap etter 45 års alder.

Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tann og tannkjøtt. Dette bakteriebelegget (plakk) vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven. Dersom belegget, og dermed årsaken til tannløsningssykdommen, ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut.

Selv om årsaken til periodontitten ligger i bakteriebelegget, er vertens immunrespons viktig for sykdomsutviklingen. Sykdomsutviklingen styres også av en genetisk komponent, og noen familier vil være mer disponert for sykdommen enn andre.

Ulike faktorer som også kan påvirke forløpet er alder, røyking, etnisitet, stress, medisinbruk og generelle sykdommer som eksempelvis diabetes. Det spekuleres på om individer med periodontitt har økt risiko for hjerte-karsykdom og andre systemiske sykdommer med bakteriell årsak, der kroppens immunrespons er viktig.

Ofte vil pasienten ikke være oppmerksom på sykdommen før den har resultert i tannvandring eller løsning av tennene. Dette kan pågå uten at pasienten har smerter eller andre sykdomstegn.

Periodontitt starter som oftest med rødt og litt hovent tannkjøtt som blør lett ved tannpuss og bruk av tanntråd/tannstikker. En enkel tannkjøttbetennelse (gingivitt) behøver ikke utvikle seg videre, men ikke sjelden vil denne prosessen fortsette i dybden med festetap som resultat.

Dersom tannoverflatene rengjøres grundig og regelmessig, vil prognosen etter periodontittbehandling være god. Imidlertid har noen en familiær disposisjon og/eller opprettholder røykevaner som gir dårligere prognose.

• tennene
• tannrengjøring
• munnhulesykdommer