periodontitt

Gingivitt kan behandles uten at det medfører permanent skade. Periodontitt kan forebygges eller stanses. Siden sykdommen skyldes bakterier i tannbelegget, er den årsaksrettede forebyggelse eller behandling å fjerne alt belegg rundt tennene. Pasientens oppgave er ved hjelp av tannbørste, tanntråd, eventuelt tannstikker og interdentalbørster, å fjerne belegg som er tilgjengelig, det vil si belegg over tannkjøttranden. Tannlegens eller tannpleierens arbeid ved behandling av periodontitt består i å fjerne belegg som finnes i lommen mellom tannkjøtt og tann.

Ofte forkalkes bakteriebelegget, og det blir da til tannstein. Tannstein må fjernes av tannlege/tannpleier. Det kan skje ved mekanisk fjerning, ofte i kombinasjon med ultralyd.

Kirurgisk periodontittbehandling kan være hensiktsmessig dersom tannkjøttlommen langs tannen er for dyp. Det går ut på at tannlegen enten skjærer bort litt av tannkjøttet (reduserer tannkjøttlommen) eller løsner en del av tannkjøttranden fra tannen for lettere å komme til bakteriebelegg som har dannet seg på tannroten. Prinsippet for kirurgisk periodontittbehandling er altså det samme som for ikke-kirurgisk behandling: total fjerning av belegget.

Normalt er det vanskelig, om ikke umulig, å gjenvinne tannfeste som er tapt pga periodontitt. Årsaken ligger i teknikken man bruker for å bli kvitt periodontitten; Rense rotoverflaten eller skjære bort tannkjøttet over den periodontale nedbrytingen. Imidlertid er det etter hvert kommet teknikker som med en viss forutsigbarhet kan medføre gjendannelse av tannfestet, men da bare til en viss grad. Dette kalles regenerasjonsterapi, og gjøres ved kirurgiske inngrep der tannlegen bruker forskjellige teknikker for at kroppen skal kunnegjenskape deler av tannfestet. Forutsigbarheten i slike teknikker ligger i pasientens konstitusjon, periodontitt-defektens anatomi, plassering i tannsettet og hvor lenge defekten har stått. Grunnteknikken er å åpne tannkjøttet rundt tannen, som kalles å legge opp en tannkjøttslapp, hvorpå man renser rotoverflaten og fjerner betennelsesvev på bløtvevssiden. Deretter introduserer man forskjellige materialer som skal stimulere kroppen til å nydanne periodontalmembranen og kjevebenet rundt tannroten med utgangspunkt i den eksisterende periodontalmembranen i bunnen av periodontaldefekten.

Emalje-matriksproteiner er en blanding av klonede biologisk aktive molekyler som, når de påføres en ren tannrotoverflate eller oralt sår, danner en ekstracellulær matrise som stimulerer celler og prosesser som er grunnleggende for periodontal regenerering og sårheling av bløtvev.

Membraner finnes i forskjellige materialer og fra forskjellige leverandører. Membraner kommer både som ikke-nedbrytbare (ikke-resorberbare) eller selvnedbrytende (resorberbare) materialer. Under et kirurgisk inngrep plasseres disse membranene slik at bendefekter inn mot tannroten dekkes av membranet som et tak og bindes (sutureres) fast mot rotoverflaten. Tanken er at membranet skal kunne bevare et blodkoagel i bendefekten og samtidig hindre epitelceller å gro ned langs rotoverflaten og motvirke regenerasjon av rothinnen og nydannet ben.

Fillere eller regerasjonsmaterialer er forskjellige typer kunstige og benliknende materialer som plasseres i defekter rundt tannen. De kombineres ofte med emdogain og membraner. Tanken er at det benliknende materialet skal være kjernen i et blodkoagel, hvorpå materialet resorberes av kroppen og erstattes av ben. På denne måten heles også bendefekter forårsaket av periodontitt og det kan til og med gi en rekonstruksjon av periodontalmembranen.