Postmortale forandringer, nedbrytning av kroppen etter dødens inntreden. Tidlige dødsforandringer er temperaturfall, dødsflekker og dødsstivhet, (se dødstegn). Senere forandringer består i at vevene går i selvfordøyelse på grunn av frisetting av enzymer, og i forråtnelse.

Forandringene etter døden er avhengig av hvor vidt liket ligger i vann eller befinner seg på tørt og luftig sted. Ved inntørking skrumper bløtdelene inn og huden får en fast, pergamentlignende konsistens. Hvis liket ikke angripes av insekter eller andre dyr, kan liket på denne måten konserveres i mange år (mumifisering). Er det fuktighet til stede, vil forråtnelsen gå raskt. Lik som har ligget i vann får rynket og fortykket hud på hender og føtter (vaskehud). Forråtnelsen går raskere dess høyere vanntemperaturen er. Lik av personer som dør av infeksjoner råtner vanligvis hurtigere enn andre lik.

Lik av voksne personer som er begravd i godt drenert jord reduseres til et skjelett i løpet av ca. 10 år. Barnelik omdannes til skjelett på omkring halvparten av denne tiden. Knoklene kan imidlertid være i behold i flere hundre år. I lik som har ligget i stille vann eller fuktig jord kan det også dannes likvoks (adipocere). Likvoks er omdannet fett og kan konservere likets ytre konturer i flere årtier. Lik som blir liggende i sur myrjord kan holde seg påfallende vel bevart i flere hundre år, selv om alt anorganisk materiale i benvev forsvinner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.