Psykologisk fødselsforberedelse eller psykoprofylakse ved fødsel, fellesbetegnelse på fødselsforberedende metoder der en ved informasjon og ved ulike suggesjons-, avslappings- og pusteteknikker søker å redusere stress og angst, og dermed smerteopplevelsen ved fødsler.

Historisk sett snakker vi om to retninger når det gjelder psykologisk fødselsforberedelse, psykoprofylakse og «naturlig fødsel».

Ideen om psykoprofylakse ble utviklet i det tidligere Sovjetunionen på grunnlag av den russiske fysiologen Ivan Petrovitsj Pavlovs (1849–1936) teorier om betingede reflekser. Kvinnen skal lære noen betingede reflekser som hun kan bruke under fødselen.

I 1930-årene ble engelskmannen Crantly Dick-Reads metode lansert. Betegnelsen «naturlig fødsel» ble brukt, og ideen var å redusere angst gjennom informasjon før fødselen.

Bradleys metode kom i 1940-årene og la vekt på at faren skulle delta i fødselen som hjelp og støtte for moren.

Psykoprofylakse ble innført i Vesten av Fernand Lamaze. Lamaze la vekt på avslapnings- og pusteteknikker, og dette ble populært i 1960-årene.

Det har eksistert en lang rekke skoler og retninger for instruksjon i disse teknikkene. Siden 1990-årene er de blitt mindre populære i Norge.

De som har vært kritiske til teknikkene, har hevdet, og med en viss rett, at problemet med dem er at de lover mer enn de kan holde. Kvinnen får inntrykk av at hun kan oppnå en tilnærmet smertefri og enkel fødsel bare hun er «flink» til å bruke teknikkene. Når hun så opplever at fødselen slett ikke blir smertefri, kan skuffelsen og følelsen av at det var hennes feil at hun ikke klarte det hun hadde satt seg fore, være et stort nederlag.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.