I løpet av de første to månedene etter befruktningen utvikler de fleste organene seg. Hjertet begynner å slå når fosteret er to millimeter langt, omtrent tre til fire uker etter befruktning. Hjertet er ikke ferdig utviklet, slagene er uregelmessige, med lange pauser. Blodet sirkulerer ennå ikke.
Etter åtte uker får fosteret de vanlige menneskelige trekk. Særlig i de første tolv ukene vokser fosteret raskt. Ansiktet formes, og øynene med øyespaltene gjenkjennes. En høy panne, små, spalteformede ører uten øremusling, nesebor som ligger langt fra hverandre og en stor, spalteformet munn er kjennetegnene på utviklingen ved slutten av denne perioden. På de øverste lemmene kan man skille mellom arm, håndledd og fingrer, mens de nederste lemmene er kommet kortere i sin utvikling. Testiklene er utviklet i det mannlige foster, og eggstokkene er så vidt formet i det kvinnelige foster. Kjønnet kan ennå ikke fastslås på de utvendige kjønnsorganer. I enkelte deler av skjelettet begynner det å avleires kalk ved begynnelsen av fjerde måned.
Når det gjelder ernæring, oksygentilførsel og fjerning av stoffskifteprodukter, er fosteret avhengig av blodgjennomstrømningen i livmoren. Her ligger morkaken, hvor de overnevnte prosesser finner sted. Morkaken er et svampaktig, blodkarrikt organ som ved slutten av svangerskapet dekker en tredel av overflaten av livmorens innside.
Navlesnoren, som har tre store blodkar omgitt av en geléaktig masse, danner forbindelsen mellom fosteret og morkaken. Den er vanligvis omkring 50 centimeter lang.
Morkaken har flere oppgaver:
- Utveksling av oksygen og karbondioksid mellom morens og fosterets blod.
- Transport av næringsstoffer fra mor til foster.
- Produksjon av hormoner som er nødvendige for en normal graviditet.
I morkaken strømmer morens og fosterets blod atskilt fra hverandre. Det finnes ingen direkte forbindelse via blod eller nerver mellom mor og barn.
Helt fra begynnelsen er fosteret omgitt av fostervann. De første ukene er fostervannet et filtrat av morens plasma. Fra slutten av tredje svangerskapsmåned inneholder det en rekke stoffer som stammer fra fosteret selv, og som skilles ut i fosterets urin. Fostervannet skiftes hele tiden ut. Fosteret drikker fostervann, som derved kommer ut i fosterets blod. Stoffer fra fosterets blod kan skiftes ut mot stoffer fra morens blod over morkaken. Fra fosterets blod lages fosterets urin, som igjen utgjør omtrent halvparten av fostervannet. Den andre halvparten dannes ved utskifting mot morens blod direkte over fosterhinnen. Ved termin utgjør denne sirkulasjonen omtrent tolv liter i døgnet.
Ved slutten av svangerskapet er mengden av fostervann omkring én liter. Fostervannet beskytter fosteret mot trykk utenfra, og det beskytter noe mot avsnøring av navlesnoren. Det letter fosterets bevegelser og gjør dem samtidig mindre smertefulle for moren. I fødselens åpningsfase vil fostervannet danne en væskefylt pute som skånsomt utvider fødselsveiene.
Etter fjerde–femte måned kan moren begynne å kjenne fosterets bevegelser. I femte måned blir huden dekket med tynne, silkeaktige hår, de såkalte ullhår (lanugo). Omkring sjette måned er organene nærmest ferdig formet. Fosteret er da ennå magert med lite underhudsfettvev. Fettavleiringer skjer først i svangerskapets siste måneder. Huden er nå beskyttet av et tykt, talgaktig produkt fra hudkjertlene.
Ved slutten av sjette måned kommer øyevipper og øyebryn. Hudens røde farge forsvinner etter hvert fordi blodkarene ikke lenger skinner gjennom den tynne huden. Neglene vokser nå frem til toppen av fingrene. Hos jenter vokser de ytre kjønnsleppene lenger ut enn de indre, slik at skjedeåpningen lukker seg. Hos gutter skal testiklene være sunket ned i pungen.
Se også fosterutvikling.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.