Ultralydbilde av livmor. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

livmoren

Livmoren ligger som regel nesten vannrett inn over blæren med toppen (fundus) pekende fremover. Ved denne stillingen er det en vinkel på cirka 120° mellom livmorkroppen og livmorhalsen. Vinkelen kan være større, slik at livmoren rettes mer eller mindre opp i forlengelse av skjeden, og hos noen kvinner er den så stor at fundus peker bakover mot endetarmen (retrofleksjon).

Av /Store medisinske leksikon ※.
Livmorslimhinnens endringer gjennom en menstruasjonssyklus.
Livmorhulen er innvendig kledd med slimhinne (endometrium), som i løpet av hver menstruasjonsperiode gjennomgår en rekke hormonelt styrte forandringer. Mens slimhinnen etter en menstruasjon er bare om lag én millimeter tykk, kan den like før neste menstruasjon ha oppnådd en tykkelse på 7–8 millimeter.

Artikkelstart

Livmoren er et muskuløst hulorgan som har som hovedfunksjon å huse og ernære fosteret under graviditeteten. Det ligger midt i det lille bekkenet hos kvinnen, mellom urinblæren og endetarmen.

Faktaboks

Også kjent som
latin uterus gresk hystera

Livmoren har form som en flattrykt omvendt pære og er cirka syv til ti centimeter lang, fire til fem centimeter bred og to til tre centimeter tykk hos kjønnsmodne kvinner (mindre hos småjenter og eldre kvinner). Hele organet veier 30 til 60 gram, men under svangerskap kan det vokse og øke sin muskelmasse, slik at vekten kan komme opp i over ett kilo. Etter svangerskapet nedbygges muskulaturen, og livmoren reduserer sin størrelse og vekt, men den når sjelden sin opprinnelige størrelse igjen. Under klimakteriet kan livmoren bli noe mindre og fastere.

Oppbygning

Livmoren inndeles i to sammenhengende hoveddeler: livmorkroppen (corpus uteri) og livmorhalsen (collum eller cervix uteri). Livmorhalsens innside kalles endocervix. Den kuppelformede toppen av livmorkroppen kalles fundus uteri, mens den nederste delen av halsen, som stikker ned i skjeden, kalles portio.

Vanligvis (hos cirka 90 prosent av kvinnene) heller livmorkroppen fremover – såkalt anteversjon – i forhold til skjedens akse (anteversio uteri), slik at den hviler mot urinblæren. Derved blir det et lite hulrom mellom baksiden av urinblæren og fremsiden av livmoren (excavatio vesicouterina). Tilsvarende blir det et hulrom mellom livmorens bakside og fremsiden av endetarmen (excavatio rectouterina, også kalt Douglas' rom). I noen tilfeller heller livmoren bakover (retroversio uteri).

Som regel danner livmorkroppen en fremoverrettet knekk i forhold til livmorhalsen; vi betegner dette som antefleksjon (anteflexio uteri), motsatt: retrofleksjon (retroflexio uteri). Den vanligste formen er altså anteversio-anteflexio.

Normalt ligger livmoren symmetrisk midt i bekkenet, men en oppfylning (for eksempel en svulst på en av eggstokkene) vil kunne forskyve den mot høyre (dextropositio uteri) eller venstre side (sinistropositio uteri).

Støtteapparat

Livmorens posisjon og funksjon er avhengig av et tilpasset bånd- og støtteapparat. Øverst til hver side går de to egglederne ut fra fundus. Mellom disse, livmoren og bekkenveggen er utspent en frontalstilt bindevevsfold overtrukket med bukhinne (perimetrium), kalt det brede livmorbåndet (ligamentum latum). I denne krøs-lignende folden går også det runde livmorbåndet (ligamentum teres uteri) fra eggledermunningene i fundus og fremover mot lysken. Dette bidrar til å holde livmorkroppen bøyd normalt fremover.

På baksiden av det brede livmorbåndet ligger de to eggstokkene, som holdes oppe av bindevevsbånd (ligamentum suspensorium ovarii, også kalt Clados bånd). Livmorens leie i bekkenet er dessuten stabilisert ved hjelp av relativt elastisk bindevev (parametriet) mellom livmorhalsen og bekkenveggene, både bakover, fremover og til sidene (ligamentum cardinale). Livmoren understøttes også av bekkenbunnens muskulatur (diaphragma pelvis). Dersom bindevevet og bekkenmuskulaturen blir for slappe (for eksempel som følge av mange fødsler, eller ved genetisk bindevevssvakhet), kan livmoren sige ned gjennom skjeden, se livmorfremfall.

Livmoren er utvendig kledd med bukhinne (peritoneum). Selve livmorveggen (myometrium) er normalt opptil et par centimeter tykk, oppbygd av glatt muskulatur med forskjellig fiberretning. Livmorhulen (cavitas uteri) er et bredt og flatt trekantet rom, hvor bakre og fremre vegg nesten ligger an mot hverandre. De øverste hjørnene av dette rommet fortsetter ut gjennom egglederne.

Livmoren går nederst over i den 2–3 centimeter lange livmorhalsen (cervix). Her innsnevres hulrommet til en trang, rund kanal gjennom livmorhalsen (canalis cervicalis) som munner ut midt på mormunnen (portio), som er betegnelsen på den delen som munner ut i skjeden. Overgangen mellom corpus og cervix markeres ved et særlig trangt parti (isthmus uteri). Åpningen mot skjeden kalles ytre mormunn (ostium uteri). Hos kvinner som ikke har født barn (nullipara), er denne åpningen vanligvis en liten og rund grop, mens den hos kvinner som har født én (unipara) eller flere ganger (multipara) er – og forblir – tverrspaltet. På grunn av sin tilgjengelighet blir dette området anvendt til celleprøver for tidlig diagnose av visse typer livmorkreft.

Portio er kledd med uforhornet flerlaget plateepitel, mens halskanalen er kledd med sylinderepitel. I de forskjellige fasene av livet kan epitelgrensene endre seg, slik at det hos barn og gamle ikke bare er plateepitel på portio, men også i nedre del av mormunnhalsen.

Da mormunnen representerer en åpen kanal mellom kroppshulen og omgivelsene, er cervikalkanalen vanligvis lukket med en slimpropp. Konsistensen til denne slimproppen varierer med menstruasjonssyklusen, og den har minst viskositet i tiden rundt eggløsningen, noe som gjør den lettere gjennomtrengelig for sædceller for befruktning.

Livmorhulen er innvendig kledd med slimhinne (endometrium), som i løpet av hver menstruasjonsperiode gjennomgår en rekke hormonelt styrte forandringer. Mens slimhinnen etter en menstruasjon bare er om lag én millimeter tykk, kan den like før neste menstruasjon ha oppnådd en tykkelse på syv til åtte millimeter.

Avvikende former

En sjelden gang kan livmoren ha avvikende former, grunnet embryonale utviklingsanomalier. Den kan for eksempel være dobbel (uterus duplex), være forsynt med et innvendig septum (uterus septus duplex), eller bare ha ensidig forbindelse med egglederen (uterus unicornis).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg