Sår, vevsskade. Man skjelner mellom akutt skade (vulnus), som skyldes en ytre påvirkning (som stikk, slag, forbrenning, etsning), og sykdomsbetinget sår (ulcus) som for eksempel magesår og leggsår.

Om behandling av sår og medisinsk førstehjelp, se sårbehandling.

Helingen av en akutt skade foregår i tre faser:

Det kommer først en betennelsesreaksjon (inflammasjon) med karutvidelse, økt gjennomblødning, væskeutsiving i såret og tilstrømming av hvite blodceller som fjerner ødelagt vev, eventuelle bakterier og andre fremmedlegemer. Betennelsen er en rensningsprosess av stor betydning for sårhelingen. Hvis den er for svak (som den ofte er hos for eksempel diabetespasienter), leges såret langsomt. Omvendt kan den også bli for sterk, f.eks. hvis såret er infisert (sårinfeksjon) eller hvis vevsskadene er veldig store, slik at den sinker helingen.

Det videre forløpet avhenger av sårets art.

Hvis det dreier seg om et glatt snittsår, hvor sårkantene ligger mot hverandre, får man en såkalt primær heling, som ikke krever nydannelse av vev i større omfang. I begynnelsen klebes sårflatene sammen av det fibrinet som utfelles ved blodets koagulasjon, men snart vokser det nye kapillarer inn i såret, og fibroblaster (bindevevsceller) vandrer inn og erstatter fibrinet med bindevev. Dette vevet er først rødt på grunn av de mange blodkarene, men karene forsvinner etter hvert, og bindevevet skrumper inn, slik at det bare etterlates en smal, hvit arrstripe.

Ved gapende sår foregår helingen sekundært, det vil si defekten fylles ut av det bindevevet som vokser frem fra hele sårflaten, og som kalles granulasjonsvev, der overflaten har et kornet utseende. Granulasjonsvevet blør lett og er helt følelsesløst siden det ikke inneholder nerver. Det er fast å ta på, men strekkstyrke får det først når det etter 5–6 dager er dannet kollagenfibriller i vevet. Når såret på det nærmeste er utfylt, vokser huden inn fra sårkantene som en hvitaktig rand, og samtidig skrumper bindevevet inn og nærmer sårkantene til hverandre. Sårstedet markeres av en større eller mindre innsenkning, avhengig av størrelsen på den opprinnelige skaden. Arrvevets hud har ikke den normale hudens småfurer, porer og fine hår.

I den tredje fasen ombygges og forsterkes kollagenfibrillene. Denne modningsprosessen fortsetter gjennom mange måneder etter at såret er leget, og først etter et års tid har arrvevet fått omtrent samme strekkstyrke som vevet omkring. Når sår hos eldre mennesker heles dårlig, skyldes det at den gradvise ombyggingen av kollagenet i arret uteblir. Også utilstrekkelig ernæring (mangel på protein og C-vitamin) nedsetter evnen til å hele sår.

Ulcus er sår som skyldes sykdom i kroppen og ikke påført skade utenfra. Eksempler er ulcus cruris (leggsår), ulcus ventriculi (magesår) og ulcerøs kolitt (tarmsår).

Ved leggsår skyldes sårdannelsen at blodforsyningen er blitt dårlig. Ved magesår og tarmsår kommer sårutviklingen også av at slimhinnens motstandskraft er blitt nedsatt. Ved magesår er det ofte bakterien Helicobacter pylori som ligger til grunn for sykdommen. Ved tarmsår spiller også ofte bakterieangrep en stor rolle.

Behandlingen av et sykdomsbetinget sår må rettes mot den sykdommen som ligger til grunn.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.