siRNA

Figuren illustrerer de to hovedtypene av RNA interferens: ved bruk av siRNA og miRNA. Se teksten for mer informasjon.
Mekanisme for RNA interferens
Av /Laget i Biorender.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

siRNA er et kort, dobbelttrådet RNA-molekyl som inngår i det genregulerende RNA-interferens-systemet. Det er som regel 20–25 nukleotider langt. Når et siRNA-molekyl binder seg til en mRNA-tråd med samme basesekvens, fører det til at mRNA-et blir brutt ned og translasjon av proteinet vil ikke finne sted.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk short interfering RNA

Funksjon

RNA-interferens (RNAi) er et system cellen bruker for å bremse eller hemme uttrykk av bestemte gener.

I cellen blir siRNA-et laget av selve genet det skal redusere aktiviteten til. Det gjør at basesekvensen til siRNA-et passer perfekt med mRNA-et som skal brytes ned. Når siRNA-et lages, er det dobbeltrådet, før det blir kuttet opp av et enzym kalt dicer (engelsk to dice betyr å kutte opp). De små RNA-bitene binder seg til proteiner kalt argonaut-proteiner. Den ene av de to siRNA-trådene fjernes og den gjenværende tråden binder seg til mRNA-et som skal brytes ned. Dette skjer etter transkripsjonen, og vil følgelig hindre at translasjon av denne mRNA-tråden starter.

RNA-interferens reduserer mengden protein som produseres fra utvalgte gener i cellen. Det har vært foreslått at RNA-interferens opprinnelig har oppstått i artenes utvikling for å motvirke virusinfeksjoner. Kunstig fremstilt siRNA brukes i forskning, og noen få siRNA-baserte legemidler har blitt godkjent som behandling mot spesifikke arvelige sykdommer. Det er sannsynlig at flere legemidler basert på siRNA vil bli godkjent i fremtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg