transkripsjon (molekylærbiologi)

DNA. Fra DNA til protein. Figurene illustrerer hvordan DNA-molekylet kan gi instrukser om oppbyggingen av et protein. Det viser hvordan rekkefølgen av basene i DNA-molekylet bestemmer rekkefølgen av basene i mRNA-molekylet som bringer instruksen ut i cytoplasma. Her foregår selve proteinsyntesen, og proteinene bygges opp av aminosyrer i den rekkefølge mRNA-molekylet gir instrukser om ut fra den genetiske koden. De enkelte deler av figuren til venstre (a-c) er gjengitt mer detaljert til høyre.

DNA
Av /Store medisinske leksikon ※.

Artikkelstart

Transkripsjon er en biologisk prosess der det lages en RNA-kopi av en gensekvens (DNA) som koder for et protein. RNA-kopien kalles mRNA (forkortelse for messengerRNA på engelsk) eller budbringer-RNA.

Faktaboks

Uttale
transkripsjˈon
Etymologi
av trans- og latin scribere, ‘skrive’

Transkripsjonen starter ved at enzymet RNA-polymerase binder seg til starten av gensekvensen og skiller de to DNA-trådene i DNA-dobbeltheliksen. Kun den ene DNA-tråden blir avlest (kalt templattråden eller antisensetråden), og mRNAet dannes ved at ribonukleotider hektes sammen.

Transkripsjon er det første steget i proteinsyntesen, og informasjonen i mRNAet brukes deretter til å lage protein gjennom translasjon.

Fra DNA til mRNA

Transkripsjon kan beskrives i tre trinn:

  1. Det første trinnet er initieringen, hvor enzymet RNA-polymerase binder seg til et bestemt område på gensekvensen. Denne gensekvensen kalles promotor og signaliserer hvor transkripsjonen skal begynne. Bindingen av RNA-polymerase skjer ved hjelp av andre proteiner, kalt transkripsjonsfaktorer. Etter at RNA-polymerasen er festet, åpner DNA-dobbeltheliksen seg og de to DNA-trådene skilles fra hverandre. Kun den ene DNA-tråden brukes som templat til å lage mRNA, denne kalles templattråden eller antisensetråden. Den nylagede mRNA-tråden er identisk med den DNA-tråden som ikke blir avlest (sensetråden), bortsett fra at basen thymin (T) i DNA er byttet ut med uracil (U).
  2. I trinn 2, som kalles elongering, beveger RNA-polymerasen seg langs DNA-tråden, samtidig som ett og ett ribonukleotid (enkeltbyggestener) legges til mRNA-tråden. Rekken av ribonukleotider danner en voksende mRNA-tråd. Mens dette skjer, åpnes DNA-dobbeltheliksen stadig videre langs gensekvensen ved en glidelåslignende mekanisme.
  3. Transkripsjonen avsluttes ved terminering. Den nysyntetiserte mRNA-tråden løsner fra gensekvensen på et sted med en bestemt DNA-sekvens (termineringssignal).

mRNA i cellen

Etter at transkripsjonen er avsluttet, blir den nylagde mRNA-tråden brukt som oppskrift for proteiner i cellen. Dette er del 2 av proteinsyntesen og kalles translasjon.

I prokaryote organismer, som bakterier, skjer både transkripsjon og translasjon i cytoplasmaet. Dette er fordi prokaryote ikke har cellekjerne, og mRNAet trenger heller ingen bearbeidelse før translasjonen starter.

I eukaryote organismer, som dyr, planter og sopp, skjer transkripsjon i cellekjernen og translasjon i cytoplasmaet. Før den ferdige mRNA-tråden fraktes ut av cellekjernen og inn i cytoplasmaet, må mRNA-tråden modifiseres. Dette skjer gjennom en prosess som kalles RNA-prosessering.

RNA-prosessering

RNA-prosessesering. Under transkripsjonen i eukaryote celler dannes først et primært RNA-transkript i cellekjernen. Det primære RNA-transkriptet omformes gjennom RNA-prosessering til det ferdige mRNAet. Dette er mal for proteinet som genet koder for og sendes i cellens cytoplasma.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Den helt nylagede mRNA-tråden, som kalles primærtranskript, kan være ulik i størrelse selv om det kommer fra samme gen. Dette er fordi termineringssignalet på DNA-sekvensen kan være plassert på ulike steder. Primærtranskriptet består av to ulike typer segmenter, kalt ekson og intron. Kun eksonene inneholder informasjon fra DNA-et om proteinet som skal dannes. RNA-prosesseringen starter umiddelbart ved at en ekstra G (guanin) henges på i starten av primærtranskriptet (dette kalles for mRNA-cap), og at det kuttes i den andre enden på et bestemt sted, og et antall A-er (adenin) henges på (kalles for polyA-hale). Deretter foregår mRNA-spleisingen ved at de delene av mRNA-molekylet som inneholder introner, blir kuttet ut, og eksonene blir spleiset sammen til den endelige mRNA-tråden, som så forlater kjernen og går over i cytoplasma og binder seg til ribosomene. Her starter så translasjonen, som er en del av proteinsyntesen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg