Tinnitus, øresus, vanligvis karakterisert ved at pasienten oppfatter en lyd uten at det foreligger noen ytre sansepåvirkning, av noen betegnet som fantomlyd

Tinnitus er utbredt, spesielt i aldersgruppen 40–70 år. Majoriteten av tinnituspasienter håndterer sitt symptom godt og er lite plaget i dagliglivet. Tinnitus kan imidlertid være forbundet med konsentrasjonsvansker, søvnvansker og psykologiske tilstander som angst og depresjon, selv om forholdet mellom disse ikke er fullt ut avklart. For en liten andel av pasientene kan tilstanden være svært problematisk.

Den vanligste typen tinnitus, uten ytre sansepåvirkning, kalles subjektiv tinnitus. Objektiv tinnitus er sjeldnere og forårsakes av en tilstand som gir opphav til en lyd som kan merkes av andre enn pasienten.

Tinnitus kan skyldes sykdom, skade eller irritasjonstilstander på alle nivå i hørselskjeden: I trommehinnen, mellomøret, det indre øret, hørenerven eller i hjernen.

Fremmedlegeme i øregangen og vidt forskjellige sykdommer som mellomørebetennelse (otitis media), otosklerose, Méniéres sykdom, skader av sansecellene i det cortiske organ (hørselsorganet) på grunn av lyd, medikamenter eller giftstoffer, og svulst på hørenerven kan gi tinnitus, ofte av betydelig grad. Også den normale aldringsprosessen i hørselsorganene vil ofte være ledsaget av tinnitus.

En hypotese er at tinnitusen skyldes forandringer i hjernen forårsaket av manglende lyd-input. Hjernen «skrur opp volumet» for å kompensere for dette, noe som resulterer i at pasienten oppfatter en lyd som ikke er der.

Behandlingen må ideelt sett være rettet mot årsaken. I mange tilfeller, for eksempel ved tinnitus som skyldes skade av sansecellene i det indre øret eller aldersforandringer i hørselsorganet (som for eksempel ved støyskade), har man ingen effektiv behandling av årsaken. I noen tilfeller kan tinnitus forsvinne av seg selv etter kortere eller lengre tid. Hvis ikke årsaken kan behandles, finnes det teknikker for å lære å leve med tilstanden, som for eksempel kognitiv terapi.

Som regel er tinnitus kombinert med hørselstap. I slike tilfeller kan tilpasning av høreapparat gi betydelig bedring. Noen pasienter med tinnitus vil ha nytte av et lite apparat, en såkalt masker, som plasseres i øregangen og som genererer lyd. Denne lyden «konkurrerer» til en viss grad med tinnitusen, slik at den blir mer akseptabel.

Bruk av tinnitusmasker kan være ledd i TRT-behandling (tinnitus retraining therapy), som har som målsetning at personen skal tilvennes og akseptere suselyden. En slik opptrening kan ta lang tid, ofte opp til to år.

Den objektive tinnitusen skyldes tilstander som skaper lyd, for eksempel åresus ved utvidelser i en av hodets arterier eller ved direkte passasje av blod fra arterie til vene. I slike tilfeller vil tinnitus være pulserende i takt med hjerteslagene, og det vil kunne høres av andre som legger øret inntil pasientens hode. Behandlingen rettes mot årsaken.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.