Store medisinske leksikon
Tannlege er en lovbeskyttet tittel på en person som har autorisasjon eller lisens (midlertidig og/eller begrenset godkjenning) som tannlege i henhold til bestemmelsene i helsepersonelloven. Tannleger arbeider med forebyggende og kliniske oppgaver dels i den offentlige tannhelsetjenesten og dels i privat praksis. Dessuten driver tannleger forskning og undervisning ved de odontologiske fakultetene ved universitetene. Noen tannleger arbeider også med administrative oppgaver innen helsetjenesten.
tannlege
Autorisasjon
Autorisasjon som tannlege gis i Norge etter fullført tannlegeutdanning fra norsk universitet eller utenlandsk institusjon som gir likeverdig utdanning. Tannleger har ikke turnustjeneste. Den som er statsborger av et land tilsluttet EØS-avtalen, har utdanning som tannlege fra et EØS-land og er godkjent tannlege der, kan på dette grunnlag få autorisasjon som tannlege i Norge.
Autorisasjon som tannlege gjelder som hovedregel til man fyller 80 år. Den kan tilbakekalles dersom vilkårene for å få autorisasjon ikke lenger er til stede på grunn av for eksempel manglende faglig kompetanse eller spesielle forhold som alvorlig psykisk sykdom, bruk av rusmidler eller atferd uverdig for tannlege.
Organisasjon
De fleste norske tannleger er organisert i Den norske tannlegeforening.
Utdanningen
Utdanningen er femårig og gis ved universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo. Studiet fører frem til graden Master i odontologi. Man kan videre spesialisere seg innenfor kjeveortopedi, pedodonti, periodonti, kjeve- og ansiktsradiologi, oral protetikk, samt oral kirurgi og oral medisin. Man kan ta videreutdanning i oral patologi. Autorisasjon som tannlege og spesialistgodkjenning gis av Helsedirektoratet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.