tannlege

Tannlege, lovbeskyttet tittel på person som har autorisasjon eller lisens (midlertidig og/eller begrenset godkjenning) som tannlege i henhold til bestemmelsene i helsepersonelloven. Tannleger arbeider med forebyggende og kliniske oppgaver dels i den offentlige tannhelsetjenesten og dels i privat praksis. Dessuten driver tannleger forskning og undervisning ved de odontologiske fakulteter ved universitetene. Noen tannleger arbeider også med administrative oppgaver innen helsetjenesten.

Autorisasjon som tannlege gis i Norge etter fullført odontologisk embetseksamen fra norsk universitet eller utenlandsk institusjon som gir likeverdig utdanning. Tannleger har ikke turnustjeneste. Den som er statsborger av et land tilsluttet EØS-avtalen, har utdanning som tannlege fra et EØS-land og er godkjent tannlege der, kan på dette grunnlag få autorisasjon som tannlege i Norge.

Autorisasjon som tannlege gjelder som hovedregel til man fyller 75 år. Den kan tilbakekalles dersom vilkårene for å få autorisasjon ikke lenger er til stede på grunn av f.eks. manglende faglig kompetanse eller spesielle forhold som alvorlig psykisk sykdom, bruk av rusmidler eller atferd uverdig for tannlege.

De fleste norske tannleger er organisert i Den norske tannlegeforening. Foreningen er delegert myndighet fra staten til å godkjenne spesialister innen ulike deler av det odontologiske fagområdet.

Utdanningen er femårig og gis ved universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo. Studiet fører frem til graden cand.odont. (candidatus odontologiae). Man kan videre spesialisere seg innenfor kjeveortopedi, pedodonti, periodonti, samt oral kirurgi og oral medisin.

Det er ca. 5500 tannleger i Norge (2007).