Tvangstanke, forestilling eller idé som tvinger seg frem i bevisstheten hos et individ og som vedkommende ikke kan bli kvitt, selv om han/hun er klar over at tankene er for eksempel absurde eller sykelige. Tankene oppleves som påtrengende, ubehagelige og uønskede. Slike tvangstanker eller obsesjoner sees hyppigst ved ulike former for nevroser (for eksempel obsessiv-kompulsiv lidelse og visse depresjoner), men kan også forekomme ved alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og ved organisk betinget psykisk sykdom.

Når grunnlidelsen behandles, vil tvangstanker ofte avdempes eller forsvinne av seg selv. Hvis dette ikke skjer, og tvangstankene er plagsomme, kan de behandles enten ved at man reduserer angsten knyttet til tvangstankene, eller ved at man lærer pasienten en psykologisk blokkeringsteknikk («tankestopp»). Eksempler på angstreduserende teknikk som kan hjelpe enkelte, er systematisk tankemessig desensitiviseringstrening. Pasienten utsetter seg systematisk og i økende grad for tvangstankene, slik at han etter hvert ikke utvikler angst i tilknytning til tankene. Dette kan eventuelt kobles sammen med avspenningsøvelser. Eksempler på blokkeringsteknikker er at pasienten skal rope høyt «stopp» når tvangstankene oppstår. Igjen er det bare noen som hjelpes. Det er også mulig å blokkere tvangstanker i laboratorier ved at forekomst av slike tanker kobles til ubehagelige (men ufarlige) elektriske støt. Denne fremgangsmåten, som også kalles aversjonsbehandling, har i kontrollerte forsøk vist seg ganske effektiv. Medikamenter med effekt på serotoninomsetningen i hjernen kan også dempe tvangstanker, spesielt hos personer med depressive tendenser og hos personer der tendenser til å gruble er et personlighetstrekk.

Se også obsessiv-kompulsiv lidelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.