serotonin

Elektronmikroskopisk bilde av en nerveende med vesikler som inneholder transmittersubstanser, som eksempelvis kan være serotonin.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Serotonin er et signalstoff som skilles ut av noen nerveceller som ligger i hjernen og i tarmen. Dessuten er det celler i blodet, blodplater, som skiller ut serotonin, og i huden ligger såkalte mastceller som også kan slippe ut serotonin. I hjernen er serotonin viktig blant annet for våkenhet, søvn, oppmerksomhet og stemningsleiet. I tarmen er serotonin med på å regulere tarmbevegelsene. Blodplatene blir aktivert ved skade på blodårene; da slipper de ut serotonin som får blodårene til å trekke seg sammen for å hindre blødning.

Faktaboks

uttale:
serotonˈin
også kjent som:
5-hydroksytryptamin
5-HT

De forskjellige cellene lager serotonin fra aminosyren tryptofan; derfor kalles serotonin også 5-hydroksytryptamin (forkortet 5-HT). Serotonin inngår i gruppen av stoffer vi kaller monoaminer. Andre monoaminer er dopamin, noradrenalin, adrenalin og histamin. Disse andre monoaminene er også signalstoffer i kroppen, i likhet med serotonin. Serotoninproduserende celler slipper ut serotonin når de blir aktivert til å gjøre det. For eksempel blir serotoninproduserende nerveceller i hjernen aktivert av andre nerveceller til å slippe ut serotonin, mens blodplater blir aktivert av proteiner som kommer til syne når en blodåre blir skadet.

Serotonin og legemidler som påvirker serotoninsignalering spiller en viktig rolle ved flere sykdommer knyttet til sentralnervesystemet, blant annet migrene, depresjon og psykose.

Serotoninreseptorer

For at serotonin skal kunne virke på andre celler, må disse cellene ha et mottakerapparat, reseptorer, for serotonin. Serotonin binder seg til disse reseptorene. Det finnes mange typer serotoninreseptorer. De fleste virker på den måten at når serotonin binder seg til reseptoren, aktiveres molekyler (G-proteiner) inne i cellene. G-proteinene er av forskjellige typer. Én type fører til at det dannes mindre syklisk AMP (cAMP) inne i cellen. Dette virker hemmende eller deaktiverende på cellen. En annen type G-protein fører til at det frigjøres kalsiumioner fra lagre inne i cellen. Dette virker aktiverende på cellen. En tredje type fører til at det dannes mer cAMP i cellen. Dette virker aktiverende på cellen. På denne måten har serotonin evne til å aktivere eller hemme celler ved å binde seg til reseptorer som endrer cAMP-produksjonen eller fører til at kalsiumioner frigjøres inne i cellene.

Nummerering av serotoninreseptorer

Serotoninreseptorene har en egen nummerering. Den første typen (som senker cAMP-produksjonen i cellen) kalles 5-HT1-reseptorer. Den andre typen (som fører til økt nivå av kalsium-ioner i cellen) kalles 5-HT2-reseptorer. Den tredje typen (som fører til økt dannelse av cAMP i cellen) kalles 5-HT4-reseptorer (eventuelt 5-HT6- eller 5-HT7-reseptorer).

En fjerde type serotoninreseptor er en kanal for natriumioner: Når serotonin binder seg til denne reseptoren, øker innstrømmingen av natrium-ioner inn i cellen, noe som virker aktiverende på cellen. Disse reseptorene kalles 5-HT3-reseptorer.

Gjenopptak av serotonin

Når serotonin er frisatt fra celler, blir den tatt opp igjen, som oftest i de samme cellene. Slik unngår man at serotoninreseptorene er aktivert hele tiden. Serotonin tas opp i cellene ved hjelp av spesielle proteiner i cellemembranen kalt serotonintransportører (SERT). Inne i cellen blir serotonin brutt ned av enzymene monoaminoksidase (MAO) og aldehyd dehydrogenase til 5-hydroksy-indoleddiksyre (5-HIAA, engelsk 5-hydroxyindole acetic acid).

Sykdomstilstander som påvirkes av serotonin

Flere sykdomstilstander henger sammen med serotonin, eller lar seg behandle ved å påvirke serotoninsignaleringen.

Migrene

Man vet ennå ikke sikkert hvordan migreneanfall oppstår. Én hypotese er at blodårene i hjerne og hjernehinner utvider seg slik at blodåreveggen blir tøyd. Dette fører til at smerteførende nervefibre i blodåreveggen blir aktivert, noe som kan gi en pulserende hodepine. Én type migrenemedisiner (triptaner) aktiverer 5-HT1-reseptorer i blodåreveggen og gjør at blodårene trekker seg sammen. I tillegg påvirker triptaner smerteformidlingen via ansiktets følenerve (nervus trigeminus), og dette bidrar antakelig også til den smertestillende virkningen. Triptaner er også virksomme ved klasehodepine (cluster headache).

Depresjon

Ved depresjon, særlig dyp depresjon, er det tegn til at det frigjøres mindre serotonin i hjernen, det vil si at serotoninproduserende nerveceller er mindre aktive enn normalt. Man kan forsøke å behandle depresjon ved å hemme serotonintransportørene slik at serotonin ikke så fort fjernes etter å ha blitt frisatt. Slik blir serotoninreseptorene stimulert kraftigere. For å få til dette bruker man såkalte selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI). Noen legemidler mot depresjon hemmer både transportørene for serotonin og noradrenalin. Disse kalles selektive serotonin- og noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI). Et annet legemiddel mot depresjon (vortioksetin) hemmer noen av serotoninreseptorene, særlig av den typen som reduserer dannelsen av cAMP, det vil si 5-HT1-reseptorer. Forskning tyder på at stoffer som aktiverer 5-HT2-reseptoren, som psilocybin (LSD), har antidepressiv virkning, men de brukes foreløpig ikke i standardbehandlingen av depresjon.

Psykose

I behandlingen av psykoser bruker man ofte såkalte atypiske antipsykotiske medisiner. Disse virker blant annet på serotoninreseptorer av 5-HT2-typen.

Kronisk smerte

Kroniske smertetilstander kan dempes med serotonin-reopptakshemmere. Dette skyldes at serotoninproduserende nerveceller deltar i behandlingen av smertesignaler, og ved å øke serotoninsignaleringen kan man dempe formidlingen av smertesignaler til hjernen.

Kvalme

Medisiner som blokkerer 5-HT3-reseptoren er virksomme mot kvalme og brukes blant annet for å motvirke kvalme og oppkast etter kirurgiske operasjoner og i forbindelse med cellegiftbehandling av kreftsykdommer. Disse medisinene, for eksempel ondansetron, virker antakelig både på nerveceller i hjernen og i tarmen.

Serotonergt syndrom

Ved bruk av flere medisiner som aktiverer serotoninsignaleringen, eller ved doseøkning av én slik medisin, kan man utløse en forgiftningstilstand kalt serotonergt syndrom. Da føler man seg kraftig aktivert, er urolig, skjelver, har muskelrykninger, svetter kraftig på grunn av økt kroppstemperatur, har diaré og hjertebank. Man kan være forvirret, og kan utvikle kramper. Det kan være en livstruende tilstand som straks må behandles med nedkjøling, beroligende medisiner og eventuelt medisiner som blokkerer serotoninreseptorer. Tilstanden kan også utløses av narkotiske stoffer som øker serotoninsignaleringen.

Kreft

Karsinoid er en sjelden krefttype som oftest oppstår i tarmen. Disse svulstene kan bestå av serotoninproduserende celler. De kan slippe ut store mengder serotonin episodevis. Symptomene er blant annet diaré, magesmerter og kraftig rødming i ansikt og overkropp. Det siste symptomet kan skyldes at det også skilles ut et annet stoff kalt kallikrein.

Narkotiske stoffer som påvirker serotonin

Flere narkotiske stoffer påvirker serotoninsignaleringen i hjernen. Det gjelder LSD og psilocybin, som stimulerer serotoninreseptorer av 5-HT2-typen. Dette er antakelig mekanismen bak hallusinasjonene som slike stoffer kan framkalle.

Ecstasy stimulerer frigjøringen av serotonin fra nerveceller og hemmer samtidig serotonintransportørene som fjerner serotonin. Dette gir en økt stimulering av serotoninreseptorer. Ecstasy påvirker frigjøringen og fjerningen av signalstoffet dopamin på samme måte, noe som fører til at reseptorer for dopamin også blir kraftigere stimulert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg