serotonin

Serotonin, 5-hydroksytryptamin, et monoamin som dannes i organismen fra aminosyren tryptofan. Serotonin finnes blant annet i mastceller, visse tarmceller, blodplater og dessuten i visse områder av hjernen og ryggmargen.

Serotonin får glatt muskulatur til å trekke seg sammen og virker innsnevrende på de små arteriene i huden (arteriolene), men utvidende på de minste blodårene (kapillarene og venylene). Ved blødninger blir serotonin frigjort fra blodplater. Det bidra da til å stanse blødningen ved at det får blodårer til å trekke seg sammen. 

Ved allergiske reaksjoner frigjøres serotonin fra mastceller og bidrar til symptomer som rødme og feberutslett. Visse tarmsvulster (karsinoider) produserer store mengder serotonin, som forårsaker karakteristiske anfall av voldsom rødme, forsterkede tarmbevegelser og diaré.

I nervesystemet er serotonin en viktig transmittersubstans (et stoff som overfører impulser mellom nerveceller) i visse nervebaner i blant annet ryggmargen, hypothalamus, det limbiske system og lillehjernen (se hjerne). Rusgiften LSD kan binde seg til serotoninreseptorer og virke inn på funksjonen til de samme nervebanene, og dette er sannsynligvis årsaken til de hallusinasjonene og øvrige bevissthetsforstyrrelsene som opptrer under LSD-rus.

Medikamenter med virkning på serotoninomsetningen er viktige i psykiatrien. Se trisykliske antidepressiva og selektive serotoninreopptakshemmere.