serotonin

Elektronmikroskopisk bilde av en nerveende med vesikler som inneholder transmittersubstanser, som eksempelvis kan være serotonin.
Nevrotransmittere av . CC BY NC 2.0

Serotonin, 5-hydroksytryptamin, er et monoamin som dannes fra aminosyren tryptofan. Serotonin finnes blant annet i mastceller, visse tarmceller, blodplater og dessuten i visse områder av hjernen og ryggmargen.

Faktaboks

Uttale
serotonˈin
Også kjent som
5-hydroksytryptamin
5-HT
5-hydroksyindoleddiksyre
(5-HIAA)

Serotonin får glatt muskulatur til å trekke seg sammen og virker innsnevrende på de små arteriene i huden (arteriolene), men utvidende på de minste blodårene (kapillarene og venylene). Ved blødninger blir serotonin frigjort fra blodplater. Det bidra da til å stanse blødningen ved at det får blodårer til å trekke seg sammen.

Ved allergiske reaksjoner frigjøres serotonin fra mastceller og bidrar til symptomer som rødme og feberutslett. Visse tarmsvulster (karsinoider) produserer store mengder serotonin, som forårsaker karakteristiske anfall av voldsom rødme, forsterkede tarmbevegelser og diaré.

I nervesystemet er serotonin en viktig transmittersubstans (et stoff som overfører impulser mellom nerveceller) i visse nervebaner i blant annet ryggmargen, hypothalamus, det limbiske system og lillehjernen. Rusmiddelet LSD kan binde seg til serotoninreseptorer og virke inn på funksjonen til de samme nervebanene, og dette er sannsynligvis årsaken til de hallusinasjonene og øvrige bevissthetsforstyrrelsene som opptrer under LSD-rus.

Medikamenter med virkning på serotoninomsetningen er viktige i psykiatrien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg