Ved schizofreni kan det påvises noe tynnere grå substans enn hos friske personer, men den gjennomsnittlige reduksjonen i volum er svært liten. Det er særlig hjernens pannelapp (frontallapp) og isselapp (parietallapp) samt i mindre grad hippocampus som er rammet. Undersøkelser av hvit substans tyder i retning av at schizofreni også er knyttet til forstyrrelser i forbindelsene mellom hjerneområder – særlig mellom midtre/øvre tinninglapp (temporal cortex) og fremre pannelapp (prefrontal cortex).
Oppfølging av ungdom med høy genetisk risiko viser økende volumreduksjon hos de som utvikler sykdom sammenliknet med de som ikke utvikler sykdom, hvilket tyder på at det foregår en aktiv sykdomsprosess i forkant av utviklingen av psykotiske symptomer. Disse hjerneforandringene sees på gruppenivå og kan ikke bidra til å sette diagnosen på individnivå.
I hvilken grad oppvekst og familieforhold kan føre til utvikling av schizofreni, er omdiskutert. Schizofreni forekommer i alle kulturer med tilnærmet samme hyppighet (én prosent). Dette så vel som rådende kunnskap taler derfor klart imot at schizofreni kan forklares som et resultat av dårlige oppvekstforhold alene, for eksempel dårlige mødre, slik man tidligere feilaktig antok. Derimot er det neppe tvil om at familieforhold kan påvirke forløpet av lidelsen, slik det gjelder for all somatisk og psykisk lidelse og sykdom. Det å bo i by og flytting er vist å være klare risikofaktorer for utvikling av schizofreni, og sosialt stress og negative livshendelser kan utløse schizofreni. Det er mulig at slike forhold også kan øke sårbarheten for sykdomsutvikling.
Bruk av cannabis hos ungdom ser ut til å øke risikoen for å utvikle schizofreni, men synes også å kunne bidra til et mer komplisert forløp. Generelt gjelder at misbruk av alle former for rusmidler inklusive anabole steroider kan forverre alvorligheten av sykdommen. Psykologisk behandling i ulike former og psykososiale tiltak generelt er derfor viktig både for å redusere faren for utvikling av schizofreni og i behandlingen av sykdommen når den først har brutt ut.
De fleste vil i dag forstå schizofreni i en stress-sårbarhetsmodell. De biologiske forholdene er forbundet med forandringer i fronto-striatale-temporale hjernedeler med tilhørende nevrokjemiske og fysiologiske funksjonsforstyrrelser. Disse forandringene faller sammen med svikt i evnen til å bearbeide og differensiere (forstå) nyanser i sosiale samspill, noe som medfører kontaktproblemer, tenkningsproblemer, sanseproblemer og tilhørende sosial mestringssvikt, angst og depresjon. Ved ytre belastninger, vanskelige familieforhold eller bruk av rusmidler som for eksempel hasj, marihuana, amfetamin, utløses lidelsen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.