urodynamikk

Artikkelstart

Urodynamikk er en undersøkelse av urinblærens funksjon som brukes for å kartlegge og diagnostisere vannlatingsplager. Undersøkelsen utføres ved urologiske poliklinikker på sykehus.

Faktaboks

Også kjent som

urodynamisk undersøkelse

Bakgrunn

En normal blære skal kunne utvide seg opp til cirka 400 milliliter uten at trykket stiger nevneverdig. Dessuten skal den trekke seg sammen for å presse ut urin når blæren er full. For eksempel vil en overaktiv blære kunne trekke seg sammen uten forvarsel og gi akutt vannlatingstrang, eventuelt også med lekkasje, såkalt urgeinkontinens. Dette vil kunne avleses som plutselig trykkstigning i blæren.

Undersøkelsen

Undersøkelsen foregår ved at det føres et tynt urinblærekateter inn i blæren. Til dette er det koblet en trykksensor. Via kateteret fylles blæren gradvis opp med vann, samtidig som fylningstrykket i blæren registreres. Tilsvarende kan man registrere trykk og urinstrømshastigheten ved vannlating, og eventuelt også muskelaktivitetssignaler fra bekkenbunnsmuskulaturen.

Funn

Urodynamikk er nyttig for å diagnostisere årsaker til dårlig blæretømming. En normal vannlating krever et fint samspill mellom blæremuskelen som presser urinen ut, og avløpet, som må være åpent nok. Dersom blæremuskelen ikke klarer å danne høyt nok trykk til å presse ut urin, vil man kunne avlese dette direkte ved urodynamisk undersøkelse. Tilsvarende kan man beregne motstanden i avløpet. Denne vil typisk stige ved forsnevringer i urinrøret eller forstørret prostata (prostatahyperplasi).

For trangt avløp kan ofte korrigeres kirurgisk, mens en svekket blæremuskel ikke kan behandles. Pasienter med svekket blæremuskel må derfor ofte bruke kateter, enten permanent eller intermitterende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg