Nærbilde av en håndrygg som nesten er dekket av et hvitt plaster. Det stikker opp en gul plastdings som har et lokk på toppen og et bak. Dette er to kanaler inn i kateteret.
Et perifert venekateter er et plastrør som stikkes inn i en overfladisk vene. Gjennom denne kan man for eksempel gi væske. Plastrøret er noen centimetre lang og ligger her inni en vene. På enden er den gule plasten med to kanaler: På toppen er det en kanal for å sprøyte inn væske eller legemidler. Bak er det en hvit kork som kan fjernes for å koble til en slange med for eksempel et drypp.
Perifert venekateter
Av /Shutterstock.
Kateter
Illustrasjonen viser et kateter med den ene enden i en blære. I kateterenden er det en fylt ballong som hindrer at kateteret faller ut. Kateteret er i den andre enden koblet til en slange som fører urinen til en kateterpose. Der kan man se urinens farge og måle volumet.
Kateter
Av /Shutterstock.

Kateter er en fellesbetegnelse på forskjellige typer tynne rør, sonder eller slanger som settes inn i hulrom i kroppen. Det brukes for å fjerne eller sette inn væske. Et kateter er egnet til å bli liggende over tid, dette i motsetning til en kanyle, som kun brukes over kortere tid. Uttrykkene kanyle og kateter brukes ofte feilaktig om hverandre.

Faktaboks

Uttale
katˈeter
Etymologi
av gresk katheter, av kathienai, ‘senke ned’

Det finnes katetre i forskjellige lengder og tykkelser, og de kan være stive eller bøyelige, alt etter hvilket bruksområde de er beregnet til. Størrelsen på et kateter betegnes ofte med Charriéres skala. Kateteret kan også ha forskjellige tupper.

Når et kateter ligger inne, er det flere måter å forsikre seg om at det holdes på plass. For eksempel har blærekatetre en liten ballong i den enden som går inn i blæren. Når et slikt «ballongkateter» ligger på plass, kan man fylle ballongen med saltvann. Da faller ikke kateteret ut av seg selv. Såkalte «pigtailkatetre» har en tupp som krøller seg etter det er lagt inn, som hindrer at kateteret faller ut etter innleggelse. Enkelte katetre, for eksempel perifere venekatetre, teipes fast til huden rundt.

Typer

Perifert venekateter er kanskje den mest hyppig brukte formen for kateter. En liten nål inne i kateteret stikker hull på huden og venen før kateteret stikkes i gjennom hullet og inn i venen, hvor det kan bli liggende.

Arteriekateter, også kalt arteriekran, ligner på et perifert venekateter, men legges i en arterie istedenfor en vene. Dette kan brukes til kontinuerlig og presis måling av blodtrykk. Dette er oftest brukt på intensivavdelinger.

Katetre kan også legges subkutant, altså under huden, for tilførsel av enkelte legemidler. Dette gjøres ofte når bruk av perifert venekateter er vanskelig eller lite ønskelig, for eksempel i palliativ behandling.

Blærekateter er et kateter som brukes til å tømme blæren for urin. Et blærekateter legges ofte gjennom urinrøret, men kan også legges igjennom huden direkte inn i blæren. Dette kalles suprapubisk kateter.

Nefrostomikateter er et kateter som settes direkte inn i nyrebekkenet gjennom en åpning i huden kalt en nefrostomi. Ofte brukes et såkalt «grisehalekateter» («pigtail-kateter»).

Lungearteriekateter er et kateter som føres inn i en lungearterie gjennom en større vene med hensikt å måle blodtrykket i denne arterien. Slike katetre er oftest brukt på intensivavdelinger for avansert overvåking av sirkulasjonen.

For å tømme (drenere) en byll brukes et kateter, men man bruker ofte ordet «dren» for å beskrive disse katetrene. Disse innsettes ofte gjennom huden og lar en tømme væsken inne i byllen.

I forbindelse med operasjon eller fødsel kan et lite kateter legges i epiduralrommet i ryggkanalen for å gi kontinuerlig epiduralanestesi.

Man kan innsprøyte kontrastmiddel gjennom tynne katetre som er plassert i blodårer for å visualisere disse bedre, en prosess som kalles angiografi.

Materiale

De fleste katetre er laget av polymerer som for eksempel silikon, lateks, PET eller polyuretan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg