En forsnevring kan ha flere årsaker:
Forsnevringer kan være «organiske» med lokale, permanente forandringer, eller «funksjonell» ved muskelsammentrekking som kan variere.
I hjertet kan det oppstå forsnevringer av åpningene på grunn av medfødt eller sykelig ervervede forandringer av hjerteklaffene (for eksempel aortastenose, mitralstenose, pulmonalstenose). En medfødt forsnevring av aorta kalles coarctatio aortae.
I spiserøret kan det oppstå forsnevringer fremkalt av betennelse (arr), svulster (kreft), utposinger (divertikler), nervøse kramper (kardiospasme, achalasia); alle fremkaller svelgningsbesvær.
I magesekken kan det oppstå forsnevringer av utløpet, pylorusstenose, ved arrdannelse, spasme, svulster; med store brekninger som symptom.
Forsnevringer i tarmen kan være arraktige, medfødte misdannelser, svulster, dreininger og så videre. Hindring for uttømming av tarminnhold kan gi kolikksmerter. Komplett hindring kalles i alminnelighet tarmslyng, og er en meget farlig tilstand.
I urinrøret kan forsnevringer fremkalles av betennelse og arrdannelse (spesielt etter gonoré), av svulster, steindannelser og prostata. Langvarig ufullstendig eller komplett hindring for urinens uttømming kan føre til nyresvikt og uremi.
Forsnevring i de forskjellige organer behandles med blokking, plastiske operasjoner, operativ fjernelse av svulster eller kunstig passasje forbi forsnevringen.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.