utbrenthet

Personlighetstrekk som høye krav til seg selv, manglende evne til å si nei og av og til ta hensyn til egne behov, høy grad av sosial samvittighet, varhet for andres reaksjoner og holdninger og stort behov for anerkjennelse øker risikoen for utbrenthet. Viktige miljøfaktorer som disponerer for utbrenthet, er stort arbeidspress over lang tid, spesielt hvis dette er forbundet med stadige skiftninger i arbeidsorganisasjonens struktur, ledelse og mål, samt liten kontroll med egne arbeidsoppgaver. Arbeid som ofte kan innebære mye kritikk og bebreidelser fra andre, øker også risikoen for utbrenthet. Personer i helse- og sosialvesenet er særlig utsatt. Dette skyldes ofte arbeidsforholdene, men også det at mange med personlighetstrekk som disponerer for utbrenthet, velger helse- og omsorgsyrker. Også toppledere i større bedrifter med store resultatkrav i bransjer preget av stadige omskiftninger og restruktureringer, har økt risiko for utbrenthet.

De første symptomene på utbrenthet er ofte irritabilitet og dysforisk stemningsleie (se dysfori). Personen føler seg i økende grad utmattet, og trekker seg tilbake fra sosiale kontakter og fritidsaktiviteter som tidligere gav glede. Arbeidslysten blir redusert, ofte kjennetegnet ved at personen i økende grad flyr fra den ene oppgaven til den andre uten tid eller ro til refleksjon og fordypelse. Gradvis utvikles symptomer slik det kan sees ved depresjoner. Hos noen er økende angst mest fremtredende. Den kan arte seg som økende bekymring selv for bagateller eller angst for sosiale situasjoner som tidligere ble mestret med letthet. Uklare legemlige symptomer (psykosomatiske symptomer) er vanlig, slik som lettere magesmerter, hodepine, hjertebank og svetting. Seksuelt overskudd og lyst kan svekkes, noe som hos enkelte kan føre til utenomekteskapelige forhold som et oftest ubehjelpelig forsøk på å gjenvinne energi, overskudd og troen på seg selv som en attraktiv person.

Arbeidsmiljøforebyggende tiltak som bedrer det følelsesmessige klimaet i bedriften (sykehuset) og skaper forutsigbarhet og trygghet, er viktig for å redusere forekomsten av utbrenthet. Det er også viktig at ledere bidrar til at den enkelte medarbeider føler seg verdsatt, og at det er et lavt nivå av kritiske kommentarer og syndebukktenkning. Sosiale tiltak som bedrer kommunikasjon og samspill, reduserer også risikoen for utbrenthet.

I sin mest uttalte form kan utbrenthet forstås som utmattelsesdepresjon, og behandling som ved depresjoner vil ofte være påkrevd og nødvendig. I samarbeid med personalsjef eller bedriftslege kan også endringer av arbeidsoppgaver og andre strukturelle tiltak komme på tale.

• depresjon
• stemningslidelser
• antidepressiver
• psykoterapi