Store medisinske leksikon
Ørebensknuten, det tappformede ben-fremspringet umiddelbart bak den ytre øregangen (porus acusticus externus). Knuten inneholder en rekke luftfylte rom eller celler som står i forbindelse med mellomøret. Ørebensknuten danner bakre del av tinningbenet (os temporale) og er feste for den ytre skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus), remmuskelen (musculus splenius capitis) og den lengste ryggmuskelen (musculus longissimus).
Faktaboks
- Også kjent som
- processus mastoideus
Betennelse i ørebensknuten, mastoiditt, er en fryktet komplikasjon til mellomørebetennelse.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.