øregang

Øre. Høyre øre med skallebenet gjennomskåret, sett forfra.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Øregang er en betegnelse på både et ytre rør og en indre åpning i øret.

Faktaboks

Også kjent som
meatus acusticus

Ytre øregang

Ytre øregang (meatus acusticus externus) er et rør mellom øremuslingen og trommehinnen, som sammen med øremuslingen utgjør det ytre øret.

Den ytre øregangen er 7–8 millimeter i diameter og 3–4 centimeter lang. Den har et S-krummet forløp. De innerste to tredeler ligger i tinningbenet, mens den ytterste tredelen er av brusk. Det gjør at gangen kan rettes ut ved et drag bakover-oppover i øremuslingen. Bruskveggen og øregangens vegg innover i benet er stramt kledd med tynn hud som er rikelig forsynt med nerver og derfor meget følsom. Huden inneholder mange talgkjertler og dessuten en slags omdannede svettekjertler. Sekretet av disse to kjertlene danner ørevoks (cerumen).

Mangel på øregang er en sjelden medfødt misdannelse som vanligvis er kombinert med misdannelser av øremuslingen. Tilstanden gir et alvorlig hørselstap, men i noen tilfeller kan kirurgisk behandling gi en viss normalisering av hørselen. Misdannelser i øremuslingen kan korrigeres med plastikkirurgi eller ved en protese.

Indre øregang

Indre øregang (meatus acusticus internus) er en åpning i tinningbenpyramiden mot hjernen. Gjennom denne åpningen går åttende hjernenerve, hørsels- og balansenerven (nervus statoacusticus), som fører impulser fra Cortis organ (hørselorganet) og balanseorganet, samt sjuende hjernenerve, ansiktsnerven (nervus facialis), som fører motoriske impulser til ansiktets mimiske muskulatur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg