øyeblikkelig hjelp

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp er en personlig plikt som er pålagt leger og annet autorisert helsepersonell slik det følger av helsepersonelloven § 7. Helsepersonellets plikt strekker seg ikke lenger enn til å gi den hjelpen de «evner» å gi. Slik sett er kravet til dem relativt. Helseforetakenes plikt er ikke på samme måte relativ, det stilles et mer objektivt krav til nivået på (standarden) på den øyeblikkelige hjelpen. Helsepersonell har en aktiv inngrepsplikt etter helsepersonelloven § 7.

Både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal ha tilrettelagt tjenestene slik at de kan yte øyeblikkelig hjelp. Plikten for kommunen og spesialisthelsetjenesten til å yte øyeblikkelig hjelp følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, og plikten for spesialisthelsetjenesten følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.

Det følger også en alminnelig hjelpeplikt i straffeloven § 287, hvor det fremgår at man straffes med bot eller fengsel om man unnlater «etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse […]»

Ved behov for øyeblikkelig hjelp utenfor sykehus er det behov for legevakt, medisinsk nødmeldetjeneste og en ambulansetjeneste. Dette skal sikre at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp får dette på en måte som er forsvarlig og godt koordinert. I Akuttmedisinforskriften fremkommer det hva som kreves av organisering av kommunal legevaktordning, av ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Forskriften er hjemlet i flere sentrale helselover, slik som helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven, helseberedskapsloven og pasientjournalloven, og forskriftens virkeområde er både kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehuset. Forskriften regulerer kommunens ansvar for kommunal legevaktordning, kompetansekrav til lege i vakt og til annet helsepersonell samt krav til utstyr i kommunal legevakt.

Forskriften regulerer også kommunens ansvar for nødmeldetjenesten, og de regionale helseforetakenes ansvar for nødmeldetjenesten, samt krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene. Videre regulerer forskriften hvilke krav som stilles til AMK-sentralene, hvilke krav som stilles til sykehus med akuttfunksjoner samt krav til kommunikasjonsberedskap.

• helserett
• helsehjelp
• helsepersonelloven
• pasient- og brukerrettighetsloven
• helse- og omsorgstjenesteloven
• spesialisthelsetjenesteloven

• Straffeloven
• Ot.prp. nr. 13 (1998–99)
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Akuttmedisinforskriften
• Spesialisthelsetjenesteloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Helsepersonelloven
• Pasientjournalloven
• Helseberedskapsloven