Øyeblikkelig hjelp er en situasjon der en pasient trenger helsehjelp med én gang, det vil si at det enten er fare for liv eller for alvorlig redusert helse dersom helsehjelpen ikke gis. Når helsehjelpen fremstår «påtrengende nødvendig», har pasienten krav på øyeblikkelig hjelp. Det følger av helsepersonelloven § 7. Pasienten kan som hovedregel ikke nekte å ta imot slik hjelp.

Retten til å få øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første ledd. Retten til å få øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten følger av pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b første ledd.

Personlig hjelpeplikt for helsepersonell

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp er en personlig plikt som er pålagt leger og annet autorisert helsepersonell slik det følger av helsepersonelloven § 7. Helsepersonellets plikt strekker seg ikke lenger enn til å gi den hjelpen de «evner» å gi. Slik sett er kravet til dem relativt. Helseforetakenes plikt er ikke på samme måte relativ, det stilles et mer objektivt krav til nivået på (standarden) på den øyeblikkelige hjelpen. Helsepersonell har en aktiv inngrepsplikt etter helsepersonelloven § 7.

Plikten til å ha et tilbud om øyeblikkelig hjelp

Både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal ha tilrettelagt tjenestene slik at de kan yte øyeblikkelig hjelp. Plikten for kommunen og spesialisthelsetjenesten til å yte øyeblikkelig hjelp følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, og plikten for spesialisthelsetjenesten følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.

Alminnelig hjelpeplikt for alle

Det følger også en alminnelig hjelpeplikt i straffeloven § 287, hvor det fremgår at man straffes med bot eller fengsel om man unnlater «etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse […]»

Akuttmedisinforskriften

Ved behov for øyeblikkelig hjelp utenfor sykehus er det behov for legevakt, medisinsk nødmeldetjeneste og en ambulansetjeneste. Dette skal sikre at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp får dette på en måte som er forsvarlig og godt koordinert. I Akuttmedisinforskriften fremkommer det hva som kreves av organisering av kommunal legevaktordning, av ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Forskriften er hjemlet i flere sentrale helselover, slik som helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven, helseberedskapsloven og pasientjournalloven, og forskriftens virkeområde er både kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehuset. Forskriften regulerer kommunens ansvar for kommunal legevaktordning, kompetansekrav til lege i vakt og til annet helsepersonell samt krav til utstyr i kommunal legevakt.

Forskriften regulerer også kommunens ansvar for nødmeldetjenesten, og de regionale helseforetakenes ansvar for nødmeldetjenesten, samt krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene. Videre regulerer forskriften hvilke krav som stilles til AMK-sentralene, hvilke krav som stilles til sykehus med akuttfunksjoner samt krav til kommunikasjonsberedskap.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg