Norsk Luftambulanse av . Gjengitt med tillatelse

ambulansetjenesten

Ambulansetjenesten er beredskap for utrykning til pasienter som har behov for akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus og til pasienter som trenger transport på båre til nødvendig undersøkelse eller behandling ved en helseinstitusjon eller hos lege. Ambulansene koordineres av en AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som har nødnummeret 113. Ambulansetjenesten har også en sentral rolle i beredskap i forbindelse med store ulykker og katastrofer.

Transportmidler

Det mest vanlige transportmiddel er bil, men også helikopter, fly og båt benyttes. Også motorsykkel og sykkel benyttes, men disse har ikke kapasitet for pasienttransport. Moderne ambulanser må ha utstyr til å håndtere ett bredt spekter av medisinske situasjoner i initialfase av behandlingen. Særlig gjelder dette utstyr og kompetanse til å stabilisere og forbedre pasientens livsfunksjoner som åndedrett og blodsirkulasjon.

Ambulanseutstyr

Utstyret i ambulansene tilrettelegger for at det kan gis forholdsvis avansert akuttmedisinsk behandling, herunder telemedisin som gjør at endelig behandling ved ankomst til sykehus kan planlegges og gjennomføres raskere, samt konsulterende bistand gis fra legespesialist til ambulansearbeider under pågående pasienttransport. Enkelte ambulanser for transport av særlig pasienter med livstruende sykdom eller skade (intensivpasienter) foregår med spesialbygde biler (intensivambulanse) utstyrt som en liten intensivavdeling og har med spesialutdannede leger og/eller sykepleiere.

Luftambulanse

Luftambulanse på oppdrag. av . Gjengitt med tillatelse
Norsk Luftambulanses logo. av . Falt i det fri (Public domain)

Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1920-årene. Etter krigen utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på Vestlandet og nordpå. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag, noen av disse langt til havs. Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe (1943–2000). En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Norsk Luftambulanse). For øvrig ble det gitt trygderefusjon når transportene var rekvirert av lege.

Personell

Siden 2002 har det vært krav til personellets kjørekompetanse, og siden 2005 krav til kompetansesammensetning på ambulansefartøyet. I tillegg har stadig flere ambulansetjenester videreutdannet sitt personell slik at de kan gi utvidet medisinsk akuttbehandling, denne videreutdanningen er nå formalisert som utdanning av paramedisinsk personale («paramedic») på høyskolenivå. Her finnes både studier som er av 60, 90 og 180 studiepoengs omfang. I tillegg gir Universitetet i Stavanger tilbud om master i «Prehospital Critical Care».

Organisering

Ambulansetjenesten har vært drevet både av private, sykehus, offentlige instanser og av frivillige og humanitære organisasjoner. I dag sorterer ambulansetjenesten under de regionale helseforetakenes ansvarsområde, men driften er delegert til de lokale helseforetakene. De fleste helseforetakene drifter ambulansetjeneste i egen regi, men enkelte helseforetak har delvis valgt å legge tjenesten ut på anbud.

Under sosialminister Tove Strand ble det etablert en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988, der flyselskaper fikk kontrakt med Rikstrygdeverket (forløperen til NAV) om dedikert beredskap med spesialinnredete ambulansefly og -helikoptre (Statens Luftambulanse). Helsepersonellbemanningen ble besørget av fylkeskommunale sykehus.

Etter sykehusreformen i 2002 ble ansvaret for luftambulansetjenestens funksjon overført til de 5 regionale helseforetakene. I 2004 etablerte disse et felles datterselskap, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Dette selskapet ble 1. mai 2017 omgjort til et helseforetak, Luftambulansetjenesten HF, som har det operative ansvaret for tjenesten. Flykontraktene settes fortsatt ut gjennom anbudsprosesser. Helseforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen.

I 2018 består tjenesten av 13 ambulansehelikoptre bemannet med anestesilege, operert fra 12 baser, og 9 ambulansefly bemannet med spesialsykepleiere og lege ved behov, operert fra 7 baser. Forsvarets legebemannede redningshelikoptre benyttes også i stor grad til luftambulanseoppdrag, men har søk og redning som sin prioriterte oppgave.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg