Jackson-epilepsi

Jackson-epilepsi er en form for epilepsi hvor anfallene begynner i en bestemt kroppsdel, for eksempel hånden, og deretter brer seg til resten av armen og eventuelt til hele den andre armen. Anfallene ved Jacksons epilepsi kalles også fokale motoriske eller enkle partielle anfall. Utbredelsen av anfallene svarer til lokalisasjonen av de motoriske sentre i hjernebarken (se hjernen).

Faktaboks

Også kjent som
Jacksons epilepsi, Jackson-anfall

Jackson-anfall skyldes en sykdomsprosess eller et arr i hjernebarken. Bevisstheten er bevart under et typisk Jackson-anfall. Det hender derfor at disse anfallene blir feiltolket som psykisk betingede symptomer.

De tidlige studiene av denne epilepsiformen var et vesentlig bidrag til kunnskapen om de motoriske sentrenes lokalisasjon i hjernebarken. Jacksons epilepsi har navn etter den britiske nevrologen J. H. Jackson (1835–1911), som ofte betegnes som den britiske nevrologis far.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg